Ungdom skal ha lik tilgang til helsehjelp

I forslaget til statsbudsjettet for 2026 har regjeringen fjernet øremerkingen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 472,2 millioner kroner som tidligere var sikret en lovpålagt og helt sentral helsetjeneste, er nå flyttet til en bred og uforpliktende «forebyggingspott» under Barne- og familiedepartementet. Midlene er ikke lenger garantert skolehelsetjenesten.

For oss som jobber som helsesykepleiere i skolehelsetjenesten på videregående skole og ved helsestasjon for ungdom, er dette alvorlig.

Skolehelsetjenesten er selve grunnmuren i forebyggingen

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lavterskeltilbud der ungdom møter tilgjengelige fagpersoner uten henvisning eller ventetid. Vi er til stede i skolehverdagen og jobber tett på ungdommene, noe vi mener har avgjørende betydning for helse, trivsel og gjennomføring av skoleløpet. Svekket finansiering svekker dette tilbudet.

En «forebyggingspott» gir ingen garanti

Når midlene ikke lenger er øremerket, er det ingen garanti for at de faktisk går til skolehelsetjenesten. Kommunene må prioritere innenfor stramme rammer, og erfaringen viser at tjenester uten øremerking lett blir nedprioritert. Et så viktig tilbud til ungdom kan ikke være avhengig av tilfeldige budsjettvalg.

Ungdom trenger oss mer enn før

Vi møter daglig ungdom som strever med helseutfordringer og opplever betydelig mistrivsel. Ungdata 2025 viser at nivået av psykiske plager blant ungdom fortsatt er høyt, etter en markant økning over flere år. Stress, kroppspress og økende prestasjonspress preger hverdagen til mange unge, og skolefravær har utviklet seg til et alvorlig samfunnsproblem. Samtidig rapporterer flere ungdommer om utfordringer knyttet til identitet og relasjoner, og mange opplever ensomhet og utenforskap. Dette understreker et tydelig behov for målrettede, forebyggende og tverrfaglige tiltak for å sikre bedre oppvekstvilkår og psykisk helse for barn og unge.

For mange er skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom det første, og noen ganger eneste stedet de søker hjelp.

Dersom forslaget vedtas, vil redusert tilgjengelighet føre til høyere terskel for å be om hjelp – og flere ungdommer vil bli stående alene.

Dagens normtall er allerede utdatert

De veiledende normtallene på én 100 prosent stilling per 800 elever i videregående skole gjenspeiler ikke dagens behov. Sakene er mer komplekse, oppgavene flere og forventningene større. Likevel er mange tjenester allerede bemannet under anbefalt nivå. Å svekke finansieringen ytterligere er å gå i feil retning.

Øremerking sikrer likeverdige tjenester

Ungdom skal ha lik tilgang til helsehjelp. Uten øremerkede midler vil tilbudet variere med kommuneøkonomi og politiske prioriteringer. Helsedirektoratet har slått fast at skolehelsetjenesten er et nasjonalt ansvar. Det må også gjelde finansieringen.

Å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er ikke en utgift, men en investering. Tidlig innsats forebygger psykiske lidelser, frafall i videregående skole og behov for mer kostbar behandling senere.

Gjeninnfør øremerkede midler til skolehelsetjenesten i videregående skole og helsestasjon for ungdom!

Vi ser ungdommene hver dag. Nå må politikerne også gjøre det.

Åpen