Ungarn felt i menneskerettsdomstolen for kildejakt på politilekkasjer

I 2015 publiserte en ungarsk journalist flere artikler om en pågående drapsetterforskning. Artiklene var basert på lekkasjer fra en anonym polititjenestemann. Dagen etter at en ny artikkel var publisert, ble politimannen pågrepet, og siktet for brudd på taushetsplikten.

Det sentrale beviset i saken var at politimannens telefon var blitt avlyttet, basert på mistanke om korrupsjon og lekkasjer. Journalisten mistenker at denne avlyttingen var basert på at også hennes telefon var blitt avlyttet, og reiste sak med krav om innsyn i dette. Dette ble avslått av ungarske myndigheter, under henvisning til at skjult etterforskning er hemmelig.

Skulle fått svar

Journalisten har siden klaget Ungarn inn for EMD for brudd på ytringsfriheten i EMK artikkel 10. Menneskerettsdomstolen svarte denne uken at den ikke kan ta stilling til hvorvidt journalisten faktisk var blitt avlyttet eller ikke. Derimot mener domstolen at journalistens forsøk på å bringe klarhet i dette, ikke var blitt møtt med tilstrekkelige rettsikkerhetsgarantier.

En ting er at Ungarn, etter EMDs syn, ikke har tilstrekkelig uavhengige klageinstanser til å behandle slike spørsmål. Mer sentralt for norske forhold er at EMD mener myndighetene pliktet å bringe klarhet i hvorvidt journalisten faktisk var blitt avlyttet eller ei.

Journalisten hadde klaget til en rekke lokale instanser, men EMD peker på at «none of these authorities provided any clarification as to the question whether the applicant had been subjected to covert information gathering and if so, whether the measure had been proportionate to her individual circumstances and whether it had been authorised by a judge».

Får oppreisning

EMD kritiserer også ungarsk lovgivning for ikke å fremheve unntak regelen om hvem som kan undergis kommunikasjonskontroll, og skriver:

«The Court is not reassured that that provision allowed any consideration to be given to whether the interception of communications involved confidential journalistic sources, or that it was open to the judge to refuse to authorise a measure so as to protect sources from being revealed (...). Neither did the provision require any balancing of the aims pursued by the application of secret surveillance measures and the ramifications of the tapping of a journalist’s telephone.»

Til syvende og sist er det journalistens manglende tilgang til rettsmidler for å forfølge den eventuelle avlyttingen av henne, som etter EMDs syn innebærer en krenkelse av EMK artikkel 10. Journalisten tilkjennes 6500 euro i oppreisning.

Av avgjørelsen, som du finner her, fremkommer det for øvrig også at politimannen var journalistens egen ektefelle.