Undervisning om kjønn må være faglig forsvarlig, ikke forvirrende

Vi må legge den polariserte kulturkrigen til side og konsentrere oss om hva som er faglig forsvarlig undervisning, skriver Silje Schevig. Foto: Måltrost forlag/Privat

Barn trenger aksept, ikke diagnoser og mer usikkerhet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten-kommentator Frank Rossavik mener at skolen bør undervise om flere kjønn. Barn kan imidlertid lære å respektere ulikheter uten omfattende kjønnsundervisning.

Barns mangfold bør møtes med aksept. Rammene for hva som regnes som normalt, bør utvides for å gi barna trygghet til å være seg selv, uten diagnoser eller kategorisering.

Jeg har kritisert kjønnsundervisningen for de yngste. Den bør tilpasses barns modenhet, uten påvirkning fra hverken religiøs moralisme eller kjønnsideologisk liberalisme. Relativismen Rossavik utviser, kan være direkte skadelig.

Tegneserieboken «Gender Queer» har skapt debatt, ikke bare for bildene, men for inntrykket av at kjønnsidentitet blir sett på som eneste svar på alle seksuelle og psykiske vansker hovedpersonen har. Barn kan tro at det samme gjelder for dem.

Når bokens hovedperson får angst hos gynekologen, er forklaringen en selvdiagnostisert kjønnsdysfori. Forakt mot egen kropp og vansker med seksualitet er ikke uvanlig hos overgrepsutsatte. De kan kjenne angst i slike settinger uten et bevisst forhold til overgrepene.

Kjønnsdysfori kan være en konsekvens av underliggende psykiske problemer. Disse kan bli oversett når all oppmerksomhet ledes mot kjønnsidentitet. «Gender Queer» anbefaler også ukritisk pubertetsblokkere til kjønnsforvirrede barn.

Det kan ikke utelukkes at økningen i kjønnsforvirrede unge kan komme av ytre påvirkning. Vi må legge den polariserte kulturkrigen til side og konsentrere oss om hva som er faglig forsvarlig undervisning.