Under dette ligger et «unikt kulturminne»

T-banestasjonen på Grønland skal bygges om og rustes opp. Men under bakken ligger et helt spesielt kulturminne: Norges mest spesielle kjøpesenter.

Det underjordiske kjøpesenteret sto ferdig i 1966. Nå er det klassifisert som et unikt kulturminne. Foto: Paal Audestad, Aftenposten

– Vi har reist fra Holmlia. Her er det masse asiatiske varer. Og mye billigere!

Sanshray Biswal og moren Swati hamstrer nudler hos D’twins Ministop. Utenfor glassveggene passerer en jevn menneskestrøm til eller fra T-banen. Mange skal også sende penger til utlandet, klippe håret eller kjøpe stoffer, smykker og matvarer. De færreste aner trolig at de befinner seg i et viktig kulturminne.

Sanshray og Swati Biswal fryder seg over rikholdig og rimelig utvalg av asiatiske varer under jorden på Grønland. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

I 1966 fikk Oslo T-bane. Og sitt første «butikksenter» under bakken. Helsingfors åpnet sitt berømte tunnelsenter samme år. Med T-banesenteret på Grønland var Oslo på høyde.

Etter ett år meldte Aftenposten begeistret: «folk trives i den hyggelige atmosfæren under jorden». Og at de «blir overrasket over all servicen som ytes på ett sted».

Videre kunne de fortelle om «ektepar, ja hele familier som går sammen for å gjøre storinnkjøp».

T-banesenteret var det opprinnelige navnet på den underjordiske handlegaten på Grønland. Her i 1967, ett år etter åpning. Foto: JKKLstudio.com

Byens beste platesjappe

Den underjordiske tilbudet var rikholdig: klesbutikk, isbar, kafeteria, vask og renseri, blomsterbutikk, matsenter og bakeri. Kreditkassen fristet med «Tunnelbanken» og tilbød ekstra lang åpningstid.

Men trolig var det den populære platebutikken som gjorde gaten mest kjent: Den solgte både vinyl og konsertbilletter i mengder og regnes også som forløperen til Platekompaniet.

– Hit kom alle slags folk, musikkinteresserte, ungdom og byens DJs som handlet til utestedene, mimrer Kjell Petter Askersrud. Han jobbet der fra 1980 til -84 og husker godt at det var flere enn T-banepassasjerer og kunder som trakk ned i dypet.

– Om vinteren kom mange ned for å varme seg. Flere tigget penger til øl eller mat. Den gangen var alle norske.

Ifølge Aftenposten var hverken «fylliker eller raggar-ungdom» noe problem i senteret i 1968. «Onkel politi» passet på. Foto: Brynjulv Aartun, Aftenposten

Øl-kjøp med matplikt

Men det var flere «magneter» for folk som ikke skulle ta T-bane. Alle butikker holdt åpent til 22.30, også på lørdager. Jens Evensen Matsenters vareutvalg omfattet også øl og sørget for kunder fra hele byen. Men de måtte kjøpe «andre varer» for samme beløp som øl. Det ble fort mye kneipp og potetgull på dem som skulle handle til nachspielet.

I en annonse før jul i 1968 reklamerte de: «Hos oss kan De kjøpe julematen og knasket helt til 22.30!» Drikkevarene var ikke nevnt.

Men en ting er at gaten trakk folk. I 2015 ble Norges eneste underjordiske kjøpesenter også klassifisert som et «viktig og unikt» kulturminne. Tidligere byantikvar Janne Wilberg mente det var vel verdt å ta vare på.

– Det er viktig at kulturminner knyttes til alle deler av befolkningen, sier hun. Og minner om at ikke bare stavkirker og vikingskip har verdi. Da Byantikvaren gikk gjennom hele Oslos bygningsmasse, ble handlegaten plassert på listen over «fredningsverdige kulturminner».

Det vil si at antikvaren vil frede det hvis det dukker opp «uakseptable planer».

Sporveien: Vil beholde mangfoldet

I dag er hverken stasjonen eller handlegaten store attraksjoner. Tvert imot har T-banenedgangene på Grønland vært preget av både forfall og «skummel» stemning. Men nå vil Sporveien løfte både inn- og utsiden og har gjennomført en arkitektkonkurranse.

– Det blir generelt vedlikehold og modernisering og bedre universell tilrettelegging, sier eiendomsdirektør Magnus Hellerud Rongved i Sporveien.

Han er ikke skremt av statusen som kulturminne.

– Stålrammene og glasset i lokalene har antikvarisk verdi. Dem må vi være tro mot og la stå som de er, sier han.

Anlegget skal rustes opp. Men Sporveien lover at de skal ta vare på både Grønlands og handelsgatens mangfold. Foto: Paal Audestad, Aftenposten

Men han minner om at større lokaler, som Jens Evensen, har vært omgjort til mindre. Og at det er handlingsrom også for eiendommer på «gul liste».

– Så må vi se på hva vi bør ha over og under bakken. Og vi skal ha respekt for Grønlands identitet med mange små aktører, sier han. Vel vitende om debatten som går om Grønlands «sjel» og gentrifisering gentrifiseringGentrifisering er en prosess hvor mennesker som tilhører middelklassen eller har høyere utdanning, flytter inn i en bydel dominert av arbeiderklasse..

– For oss er det viktig å bevare mangfoldet, derfor skal vi ikke leie ut til de største aktørene.

Det kan bety at både D’twins Ministop, Sharanha Gullsmed og pengeoverføring, Sahara shop, Ria Moneytransfer, Doha Babyshop og Edens frisør kan bli værende. Narvesen klarer seg trolig uansett.