Ultraprosessert mat: – Vil heller bruke den tiden vi har med barna, enn å lage middag fra bunnen av

Flere mener ultraprosessert mat må merkes i butikkene. Mari Brandstad synes advarslene er overdrevne og skaper dårlig samvittighet.

Mari Brandstad og Trond Hillestad vil at barna skal ha et sunt og avslappet forhold til mat. Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold

– Det blir veldig komplisert og rigid hvis man skal unngå ultraprosessert mat. Så vi har valgt å være pragmatiske. Måltidene må være gjennomførbare i hverdagen.

Denne onsdagen sitter Sofie (4) og Selma (snart 2), mamma Mari og pappa Trond rundt middagsbordet i Trondheim. Familien skal spise en ganske så gjennomsnittlig, norsk hverdagsmiddag: Fiskekaker i brun saus (ja, posesaus) med poteter og råkostsalat.

– Jeg brukte vel ti minutter på å lage middagen, foruten koking av poteter.

Men fiskekaker kjøpt i butikken ... Er det fortsatt sunt? Og hva med posesaus? For de defineres som ultraprosessert mat. Altså mat som er fabrikkprodusert og tilsatt kunstige tilsetningsstoffer.

Mari Brandstad synes influensere, medier og også en del foreldre skaper hysteri og dårlig samvittighet rundt mat.

– Vi spiser det jeg mener er helt vanlig, sunn mat. Som grovbrød med makrell i tomat på tube. Og barna liker tubeost. Men det blir jo nærmest fremstilt som gift av noen.

Mari Brandstad og Trond Hillestad mener det er viktigere å prioritere tid med barna enn tid til å lage mat fra bunnen av. Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold

Foreldrene er bevisst på hva de serverer, men vil at barna skal få et sunt og avslappet forhold til mat.

Derfor får barna litt godteri på lørdager, men ikke ellers. Familien foretrekker poteter i stedet for pasta, men pasta står også på menyen.

– Holdningen vi voksne har til mat, tar barna med seg resten av livet. Jeg tenker at hvis helt vanlig pålegg som selges i butikken skal bli forbudt hjemme, tror jeg det kan skape frykt og et usunt forhold til mat, sier Brandstad.

– For vid merkelapp

Nylig ble debatten rundt ultraprosessert mat igjen aktuell: En rapport i anerkjente The Lancet konkluderte med at ultraprosessert mat kan føre til en rekke sykdommer.

I etterkant har det kokt over i sosiale medier av advarsler mot ultraprosessert mat.

Nå vil Høyre ha merking av den typen mat. Senterpartiet og Rødt tok til orde for en slik merking i vår.

Tine Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad. Hun synes debatten er blitt polarisert og frykter at den kan bidra til mer forvirring og unødvendig frykt.

Hun synes en merkeordning kan være positiv, men mener «ultraprosessert» er et for vidt begrep.

– Begrepet omfatter både sunn og usunn mat. For eksempel er de fleste grovbrød ultraprosessert. Men grovbrød er også veldig sunt. Flere studier har vist at grove kornprodukter er helsefremmende, selv de man får kjøpt i butikken.

Bekymret for at familier kutter ut fiskekakene

Sundfør peker også på at The Lancet-rapporten i hovedsak er basert på amerikanske studier og dermed amerikansk mat. Hun mener den ikke nødvendigvis kan sammenlignes med ultraprosessert mat i Norge.

– Det er for eksempel over 200 tilsetningsstoffer som er tillatt i USA, men ikke i EU eller Norge.

Sundfør mener det viktigste er å kutte ned på sukker, salt og mettet fett. Det peker også rapporten i The Lancet på. Hvis vi klarer å kutte ut brus, snacks, godteri, kjeks, butikkbakte kaker og boller, pølser og bacon, er mye gjort.

– Hvis flere også spiser mer frukt og grønt, vil helsen i befolkningen øke betraktelig. Det er ikke så komplisert.

Hennes bekymring er at folk nå kutter ned på ultraprosesserte matvarer som hun mener er sunn og viktig hverdagsmat. For eksempel fiskekaker.

– Hvis folk nå kutter ut fiskekaker, er jeg redd ikke mange nok får i seg nok fisk i hverdagen. Særlig gjelder det i småbarnsfamilier.

Hun peker også på at sunnhet handler om mer enn næringsinnholdet i maten vi spiser.

– Det å ha tid til å sette seg sammen og spise, til ikke å stresse med mat, det er også viktig for folkehelsen.

Mari Brandstad synes det er trist at mat er blitt så vanskelig i sosiale sammenhenger. Foto: Ole Martin Wold / Ole Martin Wold

Prioriterer heller tid sammen med barna

Nettopp tid sammen er noe familien i Trondheim prioriterer i en hektisk hverdag. Når alle har kommet hjem fra barnehage og jobb, har de et par timer sammen, før jentene må legge seg. Den tiden vil de ikke bruke på å lage mat fra bunnen av, sier Brandstad.

– Hvis andre ønsker å stå halvannen time hver ettermiddag for å hakke grønnsaker og lage middag fra bunnen av, så vær så god. Vi vil heller bruke den tiden vi har med barna, før de skal legge seg, til å være sammen med dem.

Hun understreker at hun ikke vil undergrave debatten om et sunt kosthold, men synes noen mister litt gangsynet.

– Ut fra et sosialt og kulturelt perspektiv synes jeg det er trist at mat er blitt så vanskelig.