Ukrainernes kamp mot korrupsjon fører frem – klatrer på måling

«Korrupsjon er et økende problem verden over,» slår Transparency International fast i en pressemelding.

Tirsdag morgen offentliggjorde organisasjonen sin nye Korrupsjonsindeks, som måler hvor mye korrupsjon folk verden over opplevde i 2025.

Den viser at gruppen med land med best rangering blir stadig mindre.

Men i enkelte land går det riktig vei. Ukraina ble rystet av store korrupsjonsskandaler i fjor. Likevel fortsetter landet å klatre på indeksen.

– En av grunnene er faktisk befolkningen, sier Andrii Borovyk, leder for Transparency International i Ukraina, til NRK.

Protester ga resultater

Borovyk henviser til sommerens storprotester. De brøt ut da det ble kjent at to viktige anti-korrupsjonsbyråer etter planen skulle bli underlagt statsadvokaten.

Demonstrasjonene fikk myndighetene til å snu.

Noen måneder senere ble den mest omfattende korrupsjonsskandalen på mange år rullet opp. Den involverte toppolitikere i president Volodymyr Zelenskyjs innerste krets. Blant dem den tidligere energiministeren.

«At disse, og flere andre skandaler blir avdekket og straffeforfulgt, viser at Ukrainas nye anti-korrupsjonsarkitektur gjør en forskjell,» skriver Transparency International i sin rapport.

Skandalen fikk mange til å bekymre seg for norske bistandsmilliarder. Penger som blant annet skal hjelpe Ukraina til å overleve og forsvare seg mot russiske angrep.

– Det er alltid en risiko for at penger skal bli underslått. Det må vi være ærlige om, sier Andrii Borovyk i Transparency International i Ukraina.

På en skala fra 1 til 100, der 1 er dårligst og 100 best, får Ukraina en score på 36. Det er ett poeng mer enn i fjor, men opp fra 25 i 2013. Transparency understreker at korrupsjon fortsatt er et stort problem i Ukraina.

Borovyk bekymrer seg likevel ikke nødvendigvis for at bistandspenger skal havne på avveier:

– Til tross for mer sentralisering av makt som følge av krigen, har Ukrainas anti-korrupsjonsinstitusjoner nok uavhengighet til å handle selvstendig, sier han.

– Det er grunnen til at folk beskytter dem.

Norad: Tett oppfølging av norske milliarder

Borovyk understreker at det i fjor også ble gjennomført flere reformer. Samtidig går etterforskningen av korrupsjon raskere.

– Arbeidet til etterforskningsbyråene og påtalemyndigheten økte betydelig i fjor.

Norge har bevilget 275 milliarder kroner i sivil og militær støtte til Ukraina fra 2023 til 2030. Den sivile støtten forvaltes av Norad. Både i fjor og i år er den på 15 milliarder kroner.

Direktør Gunn Jorid Roset sier at Transparencys funn speiler Norads erfaringer i Ukraina.

– At de viser fremgang i kampen mot korrupsjon samtidig som store skandaler ble avdekket i fjor, er et tegn på at vi ser effekt av de grepene Ukraina selv har gjort, sier Roset til NRK.

Hun stikker likevel ikke under stol at bistand til Ukraina ikke er uten risiko.

– Det meste av den sivile støtten går gjennom etablerte store organisasjoner, det bidrar til å ta ned risikoen noe.

Blant tiltakene er trinnvise utbetalinger, revisjon, rapportering og aktive kontrollmekanismer.

– Vi reiser også til Ukraina for å ta stikkprøver. Når avvik oppdages, følges de opp konsekvent. Avtaler kan avsluttes og penger kan kreves tilbake, sier Norad-sjefen.

Bekymret for demokratier

Transparency International er imidlertid bekymret for utviklingen i korrupsjon verden over. I år ligger Danmark og Finland på topp med henholdsvis 89 og 88 poeng.

Norge og Sverige fikk samme score for ti år siden. I år får landene henholdsvis 81 og 80.

Transparency International peker på Sverige, USA (64 poeng) og Storbritannia (70 poeng) som etablerte demokratier der korrupsjon oppfattes som et økende problem.

«Mens mange av disse landene fortsatt ligger på toppen av lista, har de falt betydelig,» skriver organisasjonen. Årsaker inkluderer:

• Svakere kontrollmekanismer
• Lover og juridiske smutthull har ikke blitt fulgt opp
• Håndheving er ikke tilstrekkelig

Organisasjonen knytter dette blant annet til at situasjonen i verden er mer spent og uoversiktlig. Krig og konflikt gjør at ledere samler mer makt rundt seg. Internasjonale institusjoner svekkes.

– I en tid med klimakrise, ustabilitet og polarisering trenger verden ansvarlige ledere og uavhengige institusjoner for å beskytte folks interesser mer enn noensinne – men altfor ofte kommer de til kort, sier Transparency International-sjef Maíra Martini.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: