Ukrainas angrep i Russland: Dette kan skje nå

Det er gått syv dager siden Ukraina sjokkerte eksperter verden over og tok seg inn i Russland.

Området de ukrainske soldatene er inne i, øker dag for dag.

Fortsatt er det uklart nøyaktig hvor stort område de har kontroll på. Det store spørsmålet er:

• Vil Ukraina trekke seg ut? Eller vil prøve å holde på territoriet de har klart å ta?

Den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) har geolokalisert videoer og bilder, sist fra tirsdag den 13. august. Området øker sakte men sikkert.

Ifølge informasjonen ISW har, som VG ikke har kunnet uavhengig verifisere, har det beveget seg omtrent slik:

Analysene av hvor langt Ukraina har rykket inn i Russland varierer:

• Ifølge Tormod Heier, professor i militærstrategi innebærer det et område på minst 200 til 250 kvadratkilometer - det vil si et område på størrelse med halve Oslo.
• Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyi uttalte samtidig den 12. august at Ukraina kontrollerer omtrent 1000 kvadratkilometer av russisk territorium.
• ISW oppgir at de har observert påstander om at Ukraina kontrollerer omtrent 800 kvadratkilometer, men ifølge dataene de har kunnet verifisere per 12. august, er det snakk om i overkant av 300 kvadratkilometer.

Operasjonen er alt annet en risikofri:

De ukrainske spesialiserte soldatene kan risikere å bli omringet inne i Russland. Da vil Ukraina miste viktige styrker, som også trengs for å forsvare fronten – blant annet i de heftige kampene i Donetsk.

Ukrainske soldater i Sumy-regionen på grensen mot Russland den 12. august, før et oppdrag. Foto: ROMAN PILIPEY / AFP / NTB

Derfor gjør de det

Så langt har Ukraina har holdt kortene tett til brystet. Mye av informasjonen som har kommet ut om hva som nå skjer inne i Russland, stammer fra russiske militærbloggere og kilder.

Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, sier til VG at han forventer at angrepet er kortvarig.

– De har ydmyket Putin ved å vise at Russland kan angripes. Det har en psykologisk effekt, sier Kristoffersen.

Ekspertene VG har snakket med peker på flere mulige grunner til hvorfor Ukraina gjør det de gjør nå:

• Krigen har lenge vært fastlåst på fronten, der Russland sakte har gjort små fremrykk – selv om de har store tap. Å ramme russerne der de ikke ventet det, kan presse Russland til å bruke ressurser andre steder.
• Det kan i tillegg skape momentum, og være motiverende for både befolkningen og styrkene i Ukraina, og vestlige samarbeidspartnere.

Det trekker Ståle Ulriksen, forsker og lærer på Sjøkrigsskolen, frem.

Samtidig påpeker han:

– Jo større områder de tar, jo mer styrker vil det kreve. Jeg er usikker på hva de har tenkt til å gjøre nå, og om de har tenkt til å bli.

Et ukrainsk militærkjøretøy kjører i retning fra grensen med Russland 13. august, med flere menn i russisk uniform og bind for øynene. Foto: ROMAN PILIPEY / AFP

To muligheter

Han mener Ukraina antageligvis har flere planer, som avhenger av russernes reaksjon.

Én mulighet er å trekke seg sakte tilbake uten å tape for mange folk, men samtidig gjøre russernes tap store.

– Noen mener også de vil prøve å holde på territoriet for å bytte til seg eget territorium som russerne holder senere, men det er vanskelig å si, sier han.

Men et så stort område kan være vanskelig å holde på.

– Hvis de er graver skyttergraver, kan det tyde på at de i alle fall ikke vil gi det fra seg billig.

Leter etter bulldosere

Det ekspertene ser etter på bildene og videoene som kommer fra Russland nå, er Ukrainske gravemaskiner, bulldosere og ingeniørsoldater.

Begynner de å dukke opp, vil det bety at Ukraina bygger forsvarsstilinger - og at de altså har tenkt til å prøve å holde på territoriet de har tatt.

Det vil si at de graver seg seg ned, og prøver å forsvare områdene.

Bildet viser ifølge Reuters et mobilt sykehus, satt opp for å behandle russiske soldater og sivile etter Ukrainas innrykk i Kursk. Foto: Anatoliy Zhdanov / Reuters / NTB

Derfor får de det til

Den russiske hæren er kjent for å være toppstyrt med lange kommandolinjer, og beveger seg derfor tregt. Det står i kontrast til den Ukrainske, som er mer fleksibel.

De blir mer styrt etter initiativer fra bakken, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner.

– Det gjør at ukrainerne kan opprettholde et høyt tempo inn i det russiske terrenget, og utnytte overraskelsesmomentet, mens den russiske hæren sliter med å områ seg.

Han mener det som virker klarest, er at ukrainerne prøver å få Russerne ut av balanse.

Samtidig: Når den russiske hæren har fått nok tid, kan den slå hardt tilbake.

Ukrainske soldater i Sumy-regionen på grensen mot Russland, den 12. august. Foto: ROMAN PILIPEY / AFP

– Veldig risikabelt

Både Ulriksen og Heier mener operasjonen så langt har vært en suksess for Ukraina.

De har klart å bryte opp situasjonen som har vært fastlåst for dem langs fronten, og tvinge russerne til å reagere.

– Da taper Russland initiativ for å få fremdrift. Ukraina kan også utnytte det ved å gå til angrep på tilsvarende måte et annet sted, sier Heier.

Ukraina kan velge å trekke seg raskt tilbake, for å ikke bli nedslitt eller omringet inne i Russland.

Men Heier utelukker ikke at de heller vil prøve å grave seg ned, for å holde på kontrollen i området. Det kan det bli et sterkt kort i eventuelle forhandlinger med russerne.

– Ukrainerne kan prøve å holde på territoriet – kanskje som et politisk byttemiddel i en forestående fredssamtale eller en dialog med russiske myndigheter.

Men det vil også sette Ukraina i en mer sårbar situasjon og koste dem mye.

– Styrken må ha etterforsyning av friske mannskaper, ammunisjon og drivstoff – hvis ikke har Ukraina tapt mange av sine beste, som kunne være nyttige i Donetsk der det russiske presset er størst. Det er veldig risikabelt.

– Oppsiktsvekkende

Operasjonen har uansett gjort at Russland taper ansikt, mener ekspertene.

– De har avslørt oppsiktsvekkende svakheter, for eksempel et totalt fravær av beredskapsplanlegging i sivilsamfunn som bor tett på krigsområder, og fravær av militære forsterkningsplaner, sier Heier.

Den ødelagte grensen mot Russland i Sumy-regionen i Ukraina, den 13. august. Foto: ROMAN PILIPEY / AFP / NTB

Det er vanskelig å si hvordan angrepet påvirker Putins støtte i Russland.

For første gang i krigen er russerne selv under angrep, og det kan føre til at flere støtter Putins krig i Ukraina, påpeker Heier. Men det kan også få russere til å vende seg mot ham, dersom unge soldater må verve seg og tapene av liv på russisk side blir større, mener Ulriksen.