Ukraina-toppmøtet: Dette vet vi

Det er representanter for 27 land i den såkalte «koalisjonen av villige» som møtes i Paris tirsdag. I praksis vil det si mellom 20 og 30 europeiske land.

I tillegg kommer Trumps sjefforhandler Steve Witkoff og presidentens svigersønn, Jared Kushner.

Målet med møtet er å sluttføre arbeidet med sikkerhetsgarantier, ifølge en uttalelse fra den franske presidentens kontor.

De enkelte landene skal gi beskjed om hva de kan bidra med.

– Disse bidragene skal gjøre det mulig å gi Ukraina, når en varig våpenhvile er oppnådd, de nødvendige garantiene for å unngå framtidige russiske angrep, heter det i uttalelsen.

Hva betyr egentlig dette i praksis?

Det vil vi trolig få vite mer om etter møtet. Men ifølge nyhetsbyrået Reuters er det snakk om bindende løfter om bidrag.

Detaljene er altså ikke kjent. Men sikkerhetsgarantier var også tema på et lignende møte 15. desember.

Dette vet vi til nå:

Sikkerhetsgarantier i prinsippet

På møtet i desember undertegnet elleve europeiske stats- og regjeringssjefer en uttalelse. Den inneholder hovedprinsippene for framtidige sikkerhetsgarantier.

• En flernasjonal, europeisk styrke skal sikre Ukrainas luftrom, havområder og også være til stede på land. De skal dessuten bidra til å bygge opp igjen Ukrainas militære kapasitet.
• Ukrainas framtidige væpnede styrke skal bestå av inntil 800.000 soldater i fredstid.
• USA skal lede arbeidet med å overvåke og verifisere en våpenhvile. Dessuten skal USA bidra med sikkerhetsgarantier som «ligner på» Natos artikkel 5. Det ville innebære at USA griper inn for å stanse eventuell nye russiske angrep. Slike garantier må være forankret i vedtak i Kongressen, mener Ukraina og europeiske ledere.
• Ukraina skal få medlemskap i EU.
• Ukrainas gjenoppbygging skal kobles til krav om erstatninger fra Russland. Inntil videre vil de russiske verdiene i Europa forbli frosset.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var en av dem som undertegnet denne uttalelsen.

Hvem tilbyr soldater?

Fram til nå er det få europeiske land som har sagt seg villige til å bidra med soldater.

Russland har sagt tvert nei til at vestlige soldater på noe tidspunkt skal utplasseres i Ukraina. President Vladimir Putin har ikke på noe tidspunkt åpnet for «fredsbevarende styrker» utenfra.

Det er heller ikke mange som i prinsippet offentlig har bekreftet at de er villige til å bidra med soldater.

Storbritannia, Frankrike, Belgia, Litauen og Estland har sagt «ja». Latvia og Sverige er blant tvilerne.

Statsminister Jonas Gahr Støre åpnet tirsdag for å sende norske soldater til Ukraina. Det vil i så fall skje som del av et nordisk-baltisk opplegg for å trene ukrainske militære.

Og først «når en troverdig våpenhvile er på plass».

Russlands «nei» til våpenhvile

Russland har hele tiden sagt nei til å forhandle om midlertidig våpenhvile. Før en eventuell våpenhvile vil de ha innfridd kravene om å gjøre noe med «de opprinnelige årsakene» til konflikten.

Etter den russiske ledelsen var orientert om møtet mellom presidentene Trump og Zelenskyj 28. desember, var det Putins utenrikspolitisk rådgiver Jurij Usjakov som uttalte seg. Han mente at Trump hadde forsøkt å presse Ukrainas president i retning av det Russland ønsker.

– Zelenskyj fikk anbefaling om ikke engang å forsøke å skaffe en pustepause for sine væpnede styrker, men å sikte mot å få til en helhetlig avtale som vil føre til en reell slutt på den væpnede konflikten.

Russland holder fast ved sine opprinnelige standpunkter:

• Ukrainske styrker skal trekkes helt ut av de fire fylkene som Russland bare delvis okkuperer
• En fredsavtale skal inneholde garantier for at Ukraina aldri blir med i Nato
• Soldater fra Nato-land skal aldri bli stasjonert i Ukraina

Hva vil skje videre?

De viktigste delene av sikkerhetsgarantiene vil tre i kraft først når det er inngått en avtale om våpenhvile eller fred.

Det er ingenting som tyder på at det vil skje raskt. Europeiske soldater har sannsynligvis god tid til å forberede seg.

USAs president er for tiden opptatt med Venezuela.

Både for Ukraina og for de europeiske landene er det avgjørende at de amerikanske bidragene blir forankret i kongressvedtak. Det tar tid å få den slags på plass.

Men både for president Zelenskyj og for «koalisjonen av villige» er det viktig at Trump ikke helt mister interessen for Ukraina. Eller at han sklir lenger over mot Putins banehalvdel igjen.

Forhåpentligvis rekker han å delegere til andre å få de nødvendige vedtakene i Kongressen på plass.