Russland opplever for tiden et rekordhøyt antall drepte og sårede i sin krig i Ukraina.
Det viser tall fra vestlige kilder. Samtidig hevder Ukraina nå at Russland tapte 1950 soldater mandag. Det inkluderer både drepte og sårede.
New day - new record
On November 11, russian personnel losses reached 1950 soldiers.
It's the highest daily number since the beginning of the full-scale invasion.
The previous record — 1,770 soldiers — was set just a day before. pic.twitter.com/ucYGHK3HGy
Ifølge Newsweek – som har satt tallet opp mot russiske fødselstall fra 2022 – er det flere enn antall guttebarn som på en gjennomsnittsdag blir født i Russland.
Det tallet er 1836.
– Enormt høye tall
Russland-ekspert Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt påpeker at tallene som kommer fra Ukraina, må tas med en klype salt.
Men de styrkes av at kilder i blant annet USA og Storbritannia også hevder russerne opplever rekordhøye tapstall for tiden.
– At Russland taper mye, det tror jeg ikke det kan være tvil om. Det er både fordi de har vært på offensiven i ett år, og fordi de har stadig mindre trente mannskaper, sier Bukkvoll.
De russiske tapstallene sammenlignes ofte med tapstallene Sovjetunionen hadde i Afghanistan. Da ble rundt 15.000 sovjetiske soldater drept på ni år, mens 50.000 ble såret.
Det gir et snitt på rundt 20 tapte soldater hver dag.
Bukkvoll klarer ikke å komme på en krig i moderne tid som har hatt lignende tapstall som det Russland trolig opplever nå.
– Det er helt rabiat høye tall, sier han.
– Dårlig tid
Bukkvoll mener tapstallene avslører Vladimir Putin.
– Det viser at Putin har dårlig tid. Han vil ha noe som han politisk kan framstille som seier, sier Bukkvoll.
Forsvarsforskeren tror Putin har erkjent at han ikke kan ta hele Ukraina. Men at han kan selge det inn som en seier hvis han tar hele Donbas og beholder områdene han så langt har tatt.
For Russland rykker fram. Sakte, men sikkert tar de kvadratkilometer. Ifølge Kyiv Independent skrev 1. november at Ukraina den siste uken hadde tapt mer territorium enn noen gang tidligere i 2024.
Siden august har Russland tatt 1146 kvadratkilometer. Det er litt mer enn dobbelt så stort som hele Oslo kommune.
– Russland har en viss suksess, men til en forferdelig kostnad. Det ser ikke ut til å bekymre russerne, men det er en suksess til en pris andre politiske lederskap ikke ville ha sett på som verdt det.
Tror Putin fortsetter
Russland-forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sier han er bekymret for de neste ukene.
– Vi som ønsker at denne krigen skal ta slutt, er veldig bekymret nå, sier Godzimirski til TV 2.
Han tror de høye tapstallene delvis kan forklares med at Russland forsøker å få et bedre utgangspunkt før eventuelle forhandlinger når Trump kommer til makten i USA.
– Det kan forstås som at de er villige til å ofre mye på kort sikt, for å styrke sin posisjon hvis det blir forhandlinger, sier forskeren.
Han påpeker at det er flere millioner menn i stridsalder i Russland – og at Putin har mange å ta av.
– De har også hatt et strategisk momentum i flere måneder nå, og er villige til å fortsette fordi de opplever framgang. De vet også at Ukraina har begrenset med ressurser å sette inn.
Frykter vinteren
Godzimirski sier han hører om mye bekymring i Ukraina.
– De har problemer med å mobilisere og det er høy slitasje på dem som har vært i skyttergraven i nesten tre år.
Nå frykter han en vinter med nye kraftige russiske angrep som vil ramme den ukrainske sivilbefolkningen.
– Det er en del av den russiske strategien. De vil øke misnøyen i Ukraina ved å begrense folks tilgang på strøm, vann og alt man trenger for å kunne fungere som menneske, sier Nupi-forskeren.
Ukraina mister trolig også mange
De russiske tapstallene kan også si noe om hvor intense kampene er akkurat nå. Det kan tyde på at også Ukraina opplever store tap. De er trolig ikke like høye som russernes, mener Bukkvoll.
– Det er to årsaker til at det er grunn til å tro at de har mindre tapstall. De slåss ikke på samme viset og kjører ikke folk inn i kjøttkvernen på samme måte. Så er de i forsvar. Det vanlige er å tape mer i angrep.
Men de ukrainske tapstallene er ikke nødvendigvis så mye mindre enn russernes. Det finnes lite tilgjengelig informasjon om hvor mange ukrainske soldater som blir drept og såret.
Bukkvoll mener de ukrainske tapene kan være noe av grunnen til at målinger antyder at kampviljen er noe mindre. Andre målinger viser at det blir flere ukrainere som er villig til å bytte land mot fred.
Når koker det over i Russland?
På russisk side er det vanskelig å si hvordan tapstallene påvirker befolkningen. Putin har innført strenge lover som hindrer enhver kritikk av krigen.
– Frustrasjonen over de enorme tapstallene er nok der, men vi ser de ikke. Jeg tror at enten holder russerne ut med hva som helst fram til krigen er ferdig, eller så eksploderer det.
Når befolkningen opplever store tap, men ikke får utløp for frustrasjonen, kan det til slutt koke over.
– Det er vanskelig å måle trykket på trykkokeren før det koker over. Men foreløpig virker det som om Putin har kontroll på folket, sier Bukkvoll.
Får mye penger
Godzimirski er enig i at Putin har god kontroll på folket.
– Kan det til slutt koke over?
– Det er jo et håp, men jeg tror ikke det er realistisk, sier Godzimirski.
Han viser til at misnøyen blant annet dempes ved at det utbetales store summer til familiene til dem som mister livet.
– De får mye penger ikke bare i en russisk kontekst, men også mye penger i en norsk sammenheng. For mange er det attraktivt økonomisk å gå inn i krigen, og de vet at familiene blir tatt vare på.
– De som blir drept og såret kommer stort sett fra fattige regioner. Der det kanskje ikke er så stort grunnlag for å gjøre opprør, sier Godzimirski.
Tror krigen kan endres
Han mener både Ukraina og Russland i tillegg har et problem når det kommer til utstyr. Ukraina har i lang tid bedt om å få flere våpen raskere, og selv om det er noe bedring, mangler landet fortsatt nok våpen til å stå imot.
Bukkvoll mener Russland kommer til å møte på store problemer neste år.
– Jeg tror at hvis vi ser de russiske militære evnene, med både personell og utstyr sammen, så vil de ikke kunne holde på i dette tempoet så mye ut over neste år.
– Da er det ikke usannsynlig at vi enten får en krig som endrer seg og blir mindre intens, eller at den må stoppe opp. Det tempoet Russland har nå, kan de ikke fortsette med i årevis, sier Bukkvoll.
En joker som også kan endre bildet, er Donald Trump. Han har lovet å få en slutt på krigen, men det er ennå uklart hva det vil innebære og om han vil få det til.