Ukraina går tom for strøm: – Rett og slett dårlig stilt

FNs utviklingssjef advarer om omfattende strømbrudd når vinteren kommer. – Vi går tom for reserveutstyr, sier Auke Lootsma til VG.

Flere innbyggere i Kyiv måtte trosse kulden og søke tilflukt på metrostasjonen i fjor vinter. Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

• 

• Isak Løve Pilskog Loe

Oppdatert lørdag 22. november kl. 23:45

Ukraina står overfor en energikrise som kan føre til omfattende strømbrudd i desember.

Det kan bety at millioner av ukrainere blir uten både strøm og varme når vinteren setter inn for fullt, advarer FNs utviklingssjef i landet.

– Vi forventer strømbrudd mot slutten av desember, særlig i kraftoverføringen, fordi transformatorer blir slått ut i angrepene, sier Auke Lootsma i et intervju med VG.

Han har ledet FNs utviklingsprogram UNDPUNDPFNs utviklingsprogram, en organisasjon som jobber for å bekjempe fattigdom og fremme bærekraftig utvikling i Ukraina siden juli. Han har tidligere jobbet i konfliktområder som Jemen, Irak og Sudan, men beskriver situasjonen i Ukraina som unik.

Auke Lootsma

FNs UNDP-sjef i Ukraina

Russland har siden oktober 2022 systematisk angrepet Ukrainas energiinfrastruktur.

Strategien har eskalert kraftig det siste året.

– Ganske brutalt

Militærmakten har kjent til de mest sårbare delene av det ukrainske energisystemet og angrepet dem nådeløst.

– Naturen av krigføringen er også ganske sofistikert. Invasjonskrigen pågår hver dag. Farene forbundet med dette er så mye større enn i andre konfliktsoner, sier Lootsma.

FN rapporterte denne uken at tre store angrep i oktober på energiinfrastruktur forårsaket nødstrømsbrudd i de fleste regionene i landet.

I Odesa sto 30.000 husholdninger uten strøm, som følge av russiske angrep mot Tsjernihiv-regionen.

– Dette er fjerde vinteren vi går inn i. Situasjonen er brutal, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas, som for tiden er i Ukraina.

Ingrid Rosendorf Joys

Hun beskriver situasjonen for familier uten elektrisitet som «ubønnhørlig».

Caritas, som forvalter nær 100 millioner norske bistandskroner, arbeider blant annet med å sikre at ukrainske hjem får varme.

I år satser de på enkle tiltak: Vedovner og ved.

Les også: Ukraina: Tidligere visestatsminister tatt i ny korrupsjonsskandale

Det er ikke komplisert, men vedovner og såkalte «small repairs» – små reparasjoner av vinduer og dører – gjør husene bedre rustet for vinteren.

– Har du hverken varme, god isolasjon eller hele vinduer, står du svært dårlig stilt, sier hun.

Ber Norge om hjelp

FNs UNDP-sjef i Ukraina har denne høsten bedt de nordiske landene om hjelp.

En del av oppdraget hans er å diskutere med nordiske myndigheter og private aktører hvordan de kan erstatte transformatorer som passer inn i det ukrainske strømnettet.

Ukraina har mistet rundt 60 prosent av sin kapasitet for gasslagring og gassutvinning på grunn av russiske angrep, ifølge Lootsma.

Auke Lootsma. Foto: Erik Simander / TT / TT Nyhetsbyrån / NTB

Dette rammer spesielt hardt i byene, hvor mange fortsatt er avhengige av det gamle sovjetiske systemet med sentralvarme.

– Konseptet med sentrale varmeanlegg er ganske vanlig, der du har et enormt anlegg som pumper varmt vann gjennom hele byen som går inn i radiatorer, forklarer han.

Les også: Korrupsjons­skandale vokser: – Handler om personer i maktens indre

Når strømmen går, stopper pumpene som sender det varme vannet rundt.

– Metode for motstandskraft

Paradoksalt nok har krigen også ført til en raskere overgang til fornybar energi. Lootsma sammenligner situasjonen med Jemen, hvor mangel på strømnett har gjort folk kreative.

– Jeg var alltid imponert i Jemen over å se på hus der, fordi hvert hus har en varmtvannstank på taket og solcellepaneler samtidig. Hvorfor? Fordi det ikke er noe strømnett, sier han.

Allerede vinteren 2022 satt flere ukrainere opp solcellepaneler i nærområdene sine. Foto: Andriy Andriyenko / AP / NTB

I Ukraina ser han at folk blir kreative på samme måte, hvor mangelen på stabil strømforsyning fører til økt bruk av fornybar energi. Solcellepaneler på skoler og helseinstitusjoner gjør disse mindre avhengige av det sårbare strømnettet.

– Det blir også en metode for motstandskraft. Så noen ganger er det ikke engang ment å være grønt i seg selv, men det er bare behovet som har ført til denne grønne omstillingen, sier Lootsma.