Uenig med Slottet: – Ikke en privatsak at hun har hatt kontakt med fornærmede i sønnens straffesak

Slottet mener detaljene rundt kronprinsessens kontakt med den fornærmede i sønnens straffesak er en privatsak. Nå får de motbør.

Kronprinsesse Mette-Marit utsatte reisen til Paris-OL på grunn av sønnens straffesak. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten

Onsdag innrømmet Marius Borg Høiby (27) at han hadde brukt vold mot en kvinne han har vært i et forhold med, og at han var påvirket av alkohol og kokain.

Tirsdag kunne Aftenposten fortelle at kronprinsesse Mette-Marit personlig har hatt kontakt med fornærmede i saken.

Kommunikasjonssjef Guri Varpe ville ikke kommentere hva slags kontakt det er snakk om.

– Vi ønsker ikke å gå inn i detaljer, da det er privat, skrev hun til Aftenposten.

Men er det en privatsak at det har vært kontakt mellom den kommende dronningen og kvinnen som er fornærmet i en straffesak mot hennes egen sønn?

Kongefamilien på trappen til Stiftsgården i Trondheim i forbindelse med at Kong Harald og Dronning Sonja hadde sittet 25 år som regenter. Foto: Bjørge, Stein / Aftenposten

– Stor offentlig interesse

Nei, mener generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.

– Dette er en sak av stor offentlig interesse. Så vil det selvsagt være detaljer rundt kontakten som det ikke er naturlig å snakke offentlig om, ikke minst av hensyn til fornærmede, skriver hun til Aftenposten.

Lederen for redaktørforeningen påpeker at når Slottet velger å ikke kommentere dette, vil det kunne føre til at spekulasjonene rundt saken øker.

Å forsøke å påvirke fornærmedes forklaring i en straffesak, kan være straffbart.

– Hvorvidt det kan oppfattes som et forsøk på å påvirke fornærmede, må nesten politiet svare på, understreker Kjelling Nybø.

Hun mener det er vanskelig å trekke en generell linje når det gjelder hva som er privat og ikke for kongefamilien.

– En rekke «private» forhold vil måtte være offentlige, fordi hele monarkiet bygger på familiære relasjoner og linjer. Dermed er det ikke uinteressant hvem Ingrid Alexandra som tronarving blir kjærester med eller gifter seg med, eller om de holder seg på den ene eller andre siden av loven.

– Ikke urimelig å stille spørsmål

Advokat Jon Wessel-Aas har jobbet mye med medierett. Han understreker at han ikke kjenner innholdet i kontakten.

– Dersom kronprinsessen har kontaktet henne for å utvise omsorg, er det i utgangspunktet rimelig å se på innholdet i kontakten som en privatsak, mener han.

– Samtidig er det ikke urimelig at offentligheten, via pressen, stiller spørsmål om dette i den aktuelle konteksten, der kronprinsessens sønn har status som siktet.

Advokaten understreker samtidig at kronprinsessen ikke har plikt til å svare på spørsmål om innholdet i kommunikasjonen. Hun har heller ikke plikt til å forklare seg til politiet eller i retten.

– Som mor til den siktede, er hun helt fritatt fra vitneplikt. Ethvert vitne kan dessuten nekte å svare på spørsmål som vil kunne utsette en selv for straff.

Rett til et privatliv?

Rettslig sett har også kongelige krav på et beskyttet privatliv, understreker Jon Wessel-Aas.

Hverken Slottet eller medlemmene av Kongehuset er omfattet av offentlighetsloven. De har derfor ingen plikt til å dele informasjon om sine liv. At de likevel gjør det i et visste omfang, er deres valg, påpeker han.

– Slik sett kan man si at det i utgangspunktet er opp til dem selv å avgjøre hva de vil definere som «privat». Men det gjelder bare hva de selv vil dele av informasjon. De kan ikke diktere hvor grensene går når pressen publiserer informasjon om dem og deres liv via andre kilder.

Der kommer pressefriheten inn. Advokaten minner om at kongehusets formelle rolle, både i form av makt og offentlig finansiering, gjør at pressen ofte har vid adgang til å publisere saker som ellers kunne anses som personlige forhold.

– Når kan kongefamilien ikke «gjemme seg bak» at noe er privat?

– Rettslig sett er dette noe Kongehuset i hovedsak kan styre selv. Det blir derfor først og fremst et spørsmål om hva som er klokt av dem, med deres rolle i vår statsordning.

– En del av kongefamilien

I 2017 gikk kronprinsessen ut og sa at sønnen ikke ønsket et liv i offentligheten, men han beholdt sin offisielle status som medlem av kongefamilien.

Kongefamiliens medlemmer har et privatliv, men er ikke privatpersoner, mener kongehusekspert Trond Norén Isaksen.

– Når et medlem av kongefamilien siktes et lovbrudd, har det offentlig interesse. Hadde han ikke hatt offisiell status som medlem av kongefamilien, ville saken stilt seg annerledes, sier han.