Trygg på at Nato er fornøyd med Bodø: – De ønsker seg et senter som setter avtrykk

Tirsdag ble det kjent at Natos nye regionale luftoperasjonssenter (CAOC) skal legges til fjellanlegget på Reitan i Bodø, ved siden av Forsvarets operative hovedkvarter.

Det mener både forsvarseksperter, nåværende og tidligere forsvarssjef er en riktig beslutning.

– Beslutningen er et viktig signal om at Forsvaret satser i nord, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Han får støtte fra tidligere forsvarssjef Harald Sunde. Han hadde det øverste ansvaret for alle våpengrenene fra 2009 til 2013.

– Vi har Russland som nabo og store havområder rundt oss. Det å samle den luftoperative kompetansen i nord er av stor strategisk betydning. Det gir en stor sikkerhet for hele Nato-alliansen, sier han.

Tormod Heier er professor i militær strategi og tidligere offiser i Forsvaret. Han understreker betydningen av nordområdene for norsk og alliert sikkerhet.

Nord-Norge ligger nær Russland og er en del av Arktis, et område med økende geopolitisk interesse.

– Nordområdene er ikke bare geografisk viktige, men også strategisk avgjørende i en eventuell konflikt mellom Russland og Vesten, mener Heier.

Heier peker på at russiske ubåter med hypersoniske raketter opererer i nordområdene, særlig fra baser på Kolahalvøya.

– Disse rakettene kan nå mål i Europa og USA på svært kort tid. Derfor er overvåking og tilstedeværelse i nord kritisk for tidlig varsling og avskrekking. Det er mye viktigere enn å kraftsamle hovedkvarterene der det bor flest folk lenger sør i landet.

Både Luftforsvaret og Nato-kilder Aftenposten har omtalt har konkludert med at Rygge flystasjon er det beste valget.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) understreker at nettopp dialogen med Nato har vært en viktig del av prosessen fram mot Bodø.

– Enkeltpersoner i Nato har nok meninger om dette, men vi må forholde oss til de offisielle kanalene. Nato ønsker seg et regionalt luftoperasjonssenteret som setter avtrykk. Og som kan ha overføringsverdi til sentrene i Spania og Tyskland, sier Sandvik til NRK.

Spesielt har Nato vært opptatt av Norges luftforsvar, ifølge Sandvik.

– Vi har kommet langt i det som kalles femtegenerasjons luftoperativ tjeneste. Det er en stor anerkjennelse til det norske luftforsvaret.

Tormod Heier tror det sterke ønsket om Rygge handler om særinteresser.

– Kritikken kommer nok først og fremst fra fagmiljøer som ikke nødvendigvis har ansvaret for å se helheten og det strategiske bildet. Men først og fremst ønsker å fremme sine egne og litt snevre særinteresser.

Tror ikke på omkamp

Han tror det er stor aksept i Nato for at man legger luftoperasjonssenteret til Nord-Norge.

– Det er også en sterk tradisjon i Norge for at partiene på Stortinget står samlet om de store linjene i forsvars- og sikkerhetspolitikken, spesielt når beslutninger først er tatt.

Derfor tror ikke Heier på noen omkamp dersom det blir regjeringsskifte etter valget.

– Når det er tatt en beslutning, tror jeg de fleste politiske partier på Stortinget vil slutte seg lojalt opp. Alternativet er at man fremstår som vinglete og preget av intern rivalisering.

Bygger opp Bodø som forsvarshub i nord

At regjeringen peker på Reitan og vraker samtidig Rygge i Østfold er et tegn på at regjeringen ønsker å bygge opp Bodø som en forsvarshub i nord.

Det sier Karsten Friis, forsker og Nato-ekspert ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

– All investering i nordområdene er jo et signal til Russland om at de tar forsvaret vårt alvorlig, sier Friis.

– Det er argumenter for og mot begge steder. Og jeg ser godt at regjeringen valgte Bodø for å styrke Bodø som en slags forsvarshub.

Friis tror likevel ikke Russland lar seg påvirke av satsinga til Nato i Bodø isolert sitt.

– Jeg tror ikke vi skal overdrive betydninga av dette ene senteret. Men det er totaliteten av det som gjøres i nordområdene med Sverige og Finland i Nato som sender et klart signal til Russland.

Heller ikke han tror Nato har sterke meninger om hvor Norge legger senteret.

– Det Nato har sagt, er at det skal være i Norge. Nato som sådan har ingen meninger om akkurat hvor i Norge det skulle ligge.

Det er estimert at mellom 200 og 450 personer skal arbeide ved det nye senteret, inkludert nordmenn og utsendte medarbeidere fra Nato.

I argumentasjonen mot en plassering i nord har flere pekt på utfordringer med å rekruttere fagpersonell. Det tror ikke Harald Sunde blir et problem.

– Norge har i mange år bygget ned Forsvaret. Derfor er det gledelig å se at det er stor interesse for å søke militær utdanning. Nå er Forsvaret i full gang med både å nyrekruttere og rekruttere tilbake igjen de som har vært i Forsvaret.