Trumps ultimatum til Latin-Amerika: – Vår halvkule

1 day ago 8



En spent stemning har lagt seg over de politiske forsamlingene fra Mexico i nord til Argentina i sør. 

USAs president Donald Trump har varslet en ny æra der amerikansk innflytelse skal være urokkelig. 

– Vil omskape Latin-Amerika

– Hvilke konsekvenser kan dette få for kontinentet?

– Det kommer an på om det bryter ut langvarig kaos og vold i Venezuela. Latin-Amerika har notorisk ustabile politiske institusjoner, så ustabilitet i Venezuela kan destabilisere nærområdene, sier professor i statsvitenskap, Hilmar Mjelde til TV 2.

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
FORSKER: Hilmar Mjelde er professor ved Høgskolen på Vestlandet. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Han mener Colombia er særlig utsatt.

– Det kommer jo også an på om Trump slår til mot andre land i regionen, som Cuba og Colombia. Det virker jo som han kan ha planer om det. Han virker å ha store ambisjoner for å omskape Latin-Amerika, sier han. 

Trumps aggresjon setter regionen på prøve, og tydeliggjør den politiske splittelsen på kontinentet, skriver nyhetsbyrået AP. 

–  Reaksjonene i de ulike landene følger de politiske skillene. Land med høyrepresidenter støtter operasjonen, land med venstrepresidenter fordømmer den, sier Mjelde. 

– Vil ha naturressurser

Maduro-operasjonen er et dramatisk klimaks etter måneder med økt spenning mellom Washington og Caracas.

– I lys av de siste dagers hendelser, hva mener du er Trumps motivasjon i Venezuela?

– Han vil ha oljen, enkelt og greit. Det er veldig enkelt. Trumps utenrikspolitikk er å sikre seg kontroll over naturressurser i USAs nærområder, sier Mjelde og fortsetter:

– Olje er noe Trump forstår, på en simplistisk måte. Han vet det er verdifullt. Han mente jo at USA burde tatt oljen i Irak for 20 år siden, og nå har han fått sjansen til å gjøre det i USAs «bakgård».

Slik foregikk det historiske angrepet

Hendelsen i Venezuela vekker til live minner om en fortid med sterk amerikansk innblanding. Siden Trump tok over presidentembetet har han gjort flere inngripende beslutninger. 

Han endret navn på Mexicogolfen til «Amerikagolfen». Han har beordret militære aksjoner mot narkosmuglere i Karibia og innført en sjøblokade mot venezuelansk oljeeksport. Han har også blandet seg inn i valg i både Honduras og Argentina.

Med en blanding av tollsatser, sanksjoner og militær makt har Trump i flere måneder presset latinamerikanske ledere. 

«Donroe-doktrinen»

Så hva er Trumps neste skritt?

– Vi ser et mønster, som er at han vil ha naturressurser i andre land og han liker å bruke overveldende militærmakt som virkemiddel. Jeg tror vi kan komme til å se ham bruke militærmakt slik han bruker toll. Han liker begge deler for å få kjappe resultater, sier Mjelde.

– Noen har tydeligvis fortalt ham om Monroe-doktrinen om USA-dominans i Latin-Amerika, og tanken appellerte umiddelbart til ham. 

Doktrinen en referanse til president James Monroe som i 1823 advarte europeiske makter mot videre innblanding på de amerikanske kontinentene (Den vestlige halvkule). 

Trump har døpt om den aggressive utenrikspolitiske linjen til «Dontroe-doktrinen».

 Professoren mener det handler om tre ting for Trump: 

– Det handler om landareal, naturressurser og ettermæle. Trump sammenligner seg med presidenter som utvidet USAs landareal, som James Polk og William McKinley, sier Mjelde. 

En region delt i to

De dramatiske hendelsene lørdag, inkludert Trumps utsagn om at USA nå skal «styre» Venezuela og overta kontrollen over oljesektoren, satte fart på de motstridende kreftene på det polariserte kontinentet.

Argentinas president Javier Milei, en ideologisk meningsfelle av Trump, sier at USAs inngripen i Venezuela støtter demokrati, forsvar av liv, frihet og eiendom.

 Luis Robayo / AFP / NTB
TRUMP-VENN: Argenitas president Javier Milei er en høyreorientert libertarianer kjent for sin utagerende stil. Foto: Luis Robayo / AFP / NTB

– De som støtter Maduro er medskyldige til et narkoterroristisk og blodig diktatur som har vært en kreftsvulst for regionen, sier han videre.

Andre høyreorienterte ledere i Sør-Amerika sier tilsvarende ting. 

I Ecuador kommer den konservative presidenten, Daniel Noboa, med en streng advarsel til alle tilhengere av Hugo Chávez som startet den antiimperialistiske, politiske og sosiale prosessen i Venezuela på 90-tallet: 

– Systemet deres vil kollapse fullstendig over hele kontinentet.

I Chile, hvor et presidentvalg i forrige måned felte den venstreorienterte regjeringen, hyller den ytterliggående påtroppende presidenten, José Antonio Kast, USAs aksjon. 

– Dette er gode nyheter for regionen, sier han. 

– Amerikansk bølling

Venstreorienterte presidenter i Latin-Amerika, deriblant Brasils Luiz Inácio Lula da Silva, Mexicos Claudia Sheinbaum, Chiles Gabriel Boric og Colombias Gustavo Petro, uttrykker bekymring over det de anser som amerikansk bølling.

 Adriano Machado / Reuters / NTB
KRITISK: Brasils president, Luiz Inácio Lula da Silva, tilhører venstresiden og var president 2003-2011 og igjen fra 2023. Foto: Adriano Machado / Reuters / NTB

Lula sier at aksjonen skaper en ekstremt farlig presedens. 

Sheinbaum advarer om at den setter regional stabilitet i fare. 

Boric uttaler at den bryter med en viktig pilar i folkeretten.

Petro kaller det aggresjon mot Venezuelas og Latin-Amerikas suverenitet.

Trump har tidligere straffet eller truet alle disse fire lederne for ikke å innrette seg etter hans krav. Han har samtidig styrket og reddet meningsfeller som viser lojalitet til ham.  

Historien gjentar seg

Brasilianske Lula sier at Trumps militære handling i Venezuela minner om de verste tilfellene av amerikansk innblanding i Latin-Amerika gjennom historien.

Innblandingen spenner fra amerikanske tropper som okkuperte sentralamerikanske og karibiske nasjoner for å fremme interessene til amerikanske selskaper som Chiquita tidlig på 1900-tallet, til Washingtons støtte til undertrykkende militærdiktaturer i Argentina, Brasil, Chile, Paraguay og Uruguay for å avverge sovjetisk innflytelse på 1970-tallet, skriver nyhetsbyrået AP. 

Mange støttet umiddelbart USAs aksjon mot Maduro, og trodde dette ville bety at han ville stille seg bak en ny ledelse dannet av opposisjonen i Venezuela som vant valget i 2024. 

Men det gikk ikke mange timer før Trump kunngjorde at han ville samarbeide med Maduros lojale visepresident, Delcy Rodríguez. 

Avis: Derfor vil ikke Trump støtte Machado som president

Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål rundt hvem som skal styre Venezuela. Trump utelukker ikke militære aksjoner hvis det ikke går slik han krever.

Da han søndag ble spurt om når Venezuela ville holde demokratiske valg, svarte Trump:

 – Jeg tror vi ser mer på å få det fikset.

Truer fiendene

Nylige presidentvalg fra Chile til Honduras har løftet frem ledere i Trumps ånd. De er mot innvandring, prioriterer sikkerhet og lover en tilbakevending til en tapt gullalder, fri for globalisering og politisk korrekthet.

De som ikke deler denne ideologien, fikk en klar advarsel denne helgen. 

Trump sa at Cubas kommunistiske regjering ser ut til å være nær et fall. Han kritiserte Sheinbaums unnlatelse av å utrydde meksikanske karteller, og sa at «noe må gjøres med Mexico».

Han gjentok påstander om at Petro liker å lage kokain, og advarte om at «han kommer ikke til å holde på så veldig lenge».

– Vi er opptatt av å ha levedyktige og vellykkede land rundt oss, hvor oljen faktisk får strømme fritt, fortalte han journalister om bord på Air Force One søndag.

– Dette er vår halvkule, sa han. 

Read Entire Article