Trumps nye energiminister drakk borevæske og mener klimaendringer er bra. Tar han helt feil?

Klimaendringene er ingen krise, mener Chris Wright. Han mener tvert imot et varmere klima har flere fordeler. Har han litt rett?

Trump har nominert Chris Wright til energiminister i sin nye regjering. Foto: Lucas Jackson / Reuters / NTB

– Det er ingen klimakrise, sa Chris Wright til den konservative medieorganisasjonen PragerU i fjor.

Nå har Trump nominert den politisk grønne oljetoppen til energiminister i sin nye regjering.

Med posten følger ansvaret for å følge opp Trumps løfte om å øke olje- og gassproduksjonen («drill, baby, drill») og skrote Bidens ambisiøse klimasatsing.

Men hvem er denne mannen? Hva mener han egentlig – og har påstandene noe for seg? Og hva betyr det at USA kan få en energiminister som mener klimaendringer er bra?

Christopher Allen Wrigh er sjef for USAs nest største frackingfrackingFracking er metode for å produsere gass. Teknikken går ut på å bore lange tunneler under bakken og sprøyte inn væske som presser ut gass fra lommer i grunnen. Praksisen er veldig vanlig i USA. Og omstridt. -selskap, Liberty Energy, som produserer gass. Han er utdannet ingeniør fra MIT og Berkley og har ingen politisk erfaring.

I en video fra 2019 drakk han borevæske for å vise at den omstridte fracking-teknikken er harmløs:

Og der andre oljetopper stort sett har ligget lavt i klimadebatten, har Wright snakket villig vekk om sin egen tolkning av forskningen.

Han mener det er langt viktigere å gi fattige tilgang til energi fra fossile brensler enn å stoppe klimaendringene.

Ja, bruken av olje, gass og kull fører til global oppvarming. Men det er ingen krise, mener han.

– Er det verdens største utfordring, eller en trussel mot den neste generasjonen? Nei, sier han, og legger til:

– Det er trolig omtrent like mange positive effekter som negative.

Han nevner særlig disse tre faktorene som positive:

1. Det gjør planeten grønnere
2. Det øker produksjonen i landbruket
3. Det reduserer antallet dødsfall som følge av ekstreme temperaturer

Stemmer dette? Og er det i så fall gode nyheter?

Kartet viser hvilke områder som er blitt grønnere i perioden 2000–2017. Jo mørkere grønn, jo større økning i grønt dekke. Foto: Skjermdump Nature Sustainability

Grønt = skjønt?

Planeten er blitt grønnere de siste 40 årene. Stadig større områder er dekket av bladverk – så mye at man på satellittbilder ser at den blå planeten sakte skifter farge.

CO₂ er ikke bare forurensning, det er også næring til planter. Gassen sprøytes inn i drivhus for raskere vekst. Høyere temperaturer kan også gi bedre vekstforhold.

Men økt plantedekke skyldes vel så mye andre effekter av menneskelig aktivitet, som mer utstrakt og intensivt jordbruk og plantasjedrift i særlig Kina, India og Sør-Amerika.

Det er ikke nødvendigvis bra hverken for klima eller naturen. Moderne landbruk slipper ofte ut mer CO₂ enn plantene suger til seg. Både det og plantasjedrift skader naturmangfoldet og ødelegger sårbare økosystemer.

Varmere klima = økte avlinger?

Produksjonen i landbruket har økt selv om kloden er blitt varmere. Men kommer det på grunn av, eller på tross av, klimaendringer?

Høyere CO₂-nivå kan gi økte avlinger for noen sorter, men ha liten eller negativ effekt for andre. Høyere temperatur kan gi økte avlinger i kaldere områder og mindre i varme strøk.

Endrede nedbørsmengder kan også påvirke i begge retninger.

Det er få studier som kombinerer effekten av alt dette på et globalt nivå. Our Wold in Data har gått gjennom forskningen. De finner at avlingene av mais, ris, soyabønner og hvete til sammen nå er noen prosent mindre enn de ville vært i et uendret klima.

Fremover vil mer ekstremvær først og fremst gi mer uforutsigbarhet. Studier tyder på at varmere klima kan øke avlingene nord og sør på kloden, mens det kan gå hardt ut over viktige sorter som dyrkes i folkerike områder rundt ekvator.

Dør færre av kulde og hete?

Til nå har det vært tilfellet. Langt flere dør i dag av kulde enn av hete. Reduksjonen av folk som dør i kulden, har vært mye større enn veksten i dødsfall fra hete.

Også her vil utviklingen variere kraftig ut fra hvor på kloden du befinner deg. Det viser oversikten fra Our World in Data:

Grafikken viser at færre antagelig vil dø av ekstreme temperaturer på sørlige og nordlige breddegrader, mens det igjen er områdene rundt ekvator som får hardest medfart.

Hvordan folk tilpasser seg et hetere klima, vil ha stor betydning. Tallene sier heller ingen ting om dødsfall knyttet til flom, skred og orkaner.

Håndplukker fakta

Wright kan ha rett i at på disse tre områdene kan global oppvarming være bra for USA.

Men han beskyldes for å håndplukke fakta som passer ham. Flere forskere beskylder ham også for å mistolke data.

Trump har tidligere kalt klimaendringer «svindel». Valget av Wright er ett av de klareste tegnene på at Trump-administrasjonen trolig vil jobbe mot allment aksepterte fakta om klima, skriver Wall Street Journal.

Wright har også vært skeptisk til sol- og vindkraft. Nå får han ansvar for energiomstillingen i USA. Selv vil han ikke si noe om hvordan han vil løse oppgaven. Men en talsmann for Trumps overgangsteam sier dette:

«Wright vil levere på president Trumps løfte om å øke USAs energiproduksjon fra alle kilder.»