Trump undergraver USAs moralske lederskap

<-KRONIKKFORFATTER: EIRIK LØKKE

rådgiver i den liberale tankesmien Civita

Mot slutten av andre verdenskrig fikk Gale Cleven fra 100th bombgroup i det amerikanske luftforsvaret i oppdrag å slippe nødhjelp over et utsultet Nederland.

Mens Cleven fløy over jublende folkemasser, kunne han observere en hilsen fra bakken: «Many thanks yanks» (takk, så mye, yankeeropprinnelig et kallenavn på folk fra New England-statene i USA, men nå mest brukt om alle amerikanere.).

Ordene oppsummerte en takknemlighet fra et frigjort kontinent. Når vi i disse dager feirer 80-årsdagen for avslutningen av andre verdenskrig, er det vanskelig å overdrive USAs betydning.

Amerikanske feiltagelser til tross: Europa og den demokratiske verden har de siste 80 årene sett på USA som «the good guys».

Denne forestillingen er Donald Trump i ferd med å ødelegge.

Den amerikanske historien har sine mørke kapitler, så vel innenrikspolitisk som utenrikspolitisk.

Slaveriet og undertrykkelsen av svarte, behandlingen av urbefolkningen, samt en utenrikspolitikk med tilfeller av overdreven bruk av militærmakt og støtte til autoritære regimer kan enkelt kritiseres.

Men ingen nasjon er feilfri. Ei heller USA.

Alle land setter interessene til sine egne borgere først. Det kan ofte innebære kyniske vurderinger av hva man er villige til å bruke ressurser på.

Det unike med USA, er grunnlaget for nasjonen: ideen om at alle mennesker er født like, med rett til liv, frihet og jakten på lykke.

Denne revolusjonerende ideen ble formulert i uavhengighetserklæringen i 1776, hvor grunnlovsfedrene understreket at institusjonenes formål var nettopp å ivareta borgernes frihet.

USA ble grunnlagt i opposisjon til den britiske kongen. Thomas JeffersonUSAs tredje president, og en av "the founding fathers". understreket at i USA er det «loven» som er konge.

Jefferson fremhevet verdien av å følge loven, også når man er uenig, fordi en rettsstat i lengden ville komme alle til gode. Systemet var basert på noe mer enn snevre egeninteresser.

USA ble grunnlagt på et credo om frihet. Det innebærer selvsagt ikke at egeninteresse ble ansett som illegitimt.

Tvert imot.

ALLIANSEBYGGER: – For Ronald Reagan (president 1981–1989) verdifellesskapet mellom USA og Europa viktig Foto: Leah Millis / Reuters / NTB

Uavhengighetserklæringen slår fast retten til liv, frihet og muligheten til å søke lykken slik en selv definerer denne. Man kunne knapt formulert et sterkere forsvar for egeninteressen.

Imidlertid forsto grunnlovsfedrene at borgernes muligheter til å søke lykken best kunne sikres gjennom demokrati og rettsstat.

Det amerikanske demokratiet ble en inspirasjon for senere demokratiske revolusjoner, og fungerte som en magnet for mennesker som ville opp og frem i verden.

Også utenrikspolitisk har USA spilt en svært viktig rolle. Det var ikke åpenbart at landet skulle bli involvert i den europeiske krigen.

Millioner av amerikanere støttet isolasjonisme gjennom organisasjonen «America First Commitee», der flyverhelten Charles Lindbergh var en av frontfigurene. Det var ikke, mente de, i USAs interesse å mobilisere mot Hitler-Tyskland.

Heldigvis vant ikke disse kreftene frem. Og heldigvis var ikke Donald Trump president på 1930- tallet.

Ronald Reagan talte med moralsk klarhet da han i 1984, ved 40-årsmarkeringen for landgangen i Normandie på D-dagen, formulerte et kraftfullt forsvar for USAs frigjøring av Europa. For Reagan var verdifellesskapet mellom USA og Europa viktig.

Men også Reagan la vekt på egeninteressen:

«Vi i Amerika har lært bitre lekser fra to verdenskriger: Det er bedre å være her, klare til å forsvare freden, enn å søke blindt tilflukt på den andre siden av havet og først rykke ut etter at friheten er tapt.

Vi har lært at isolasjonisme aldri har vært, og aldri vil være, et akseptabelt svar på tyranniske regjeringer med ekspansjonistiske hensikter.»

En liberal verdensorden fundert på amerikanske sikkerhetsgarantier er og har vært i landets egeninteresse. En fredeligere, åpnere og rikere verden har gitt grobunn for en enorm velstandsvekst i USA.

Amerikansk hegemoni har vært mulig fordi allierte har basert sin sikkerhet på at man kan stole på at USA stiller opp.

Samtidig har USA utstrålt en sterk moralsk appell – i tråd med sin selvforståelse – om at landet tross alt er «the good guys».

Det er denne tilliten Trump nå undergraver.

Når Trump angriper sine beste venner, som Canada og Danmark – svekker han amerikanske allianser.

Når Trump truer Ukraina og skjeller ut landets president, undergraver han det transatlantiske verdifellesskapet.

Og når Trump omtaler Putin og autoritære ledere i hyggelige vendinger, så lurer demokratiske allierte på om USA fremdeles er «the good guys».

En som fremdeles tror på USAs moralske lederskap, er den pensjonerte admiralen William McRaven. Han ledet i mange år USAs spesialstyrker og var arkitekten bak operasjonen som tok livet av Bin Laden. I

I en glitrende tale for Renew Democracy Initiative, kritiserte McRaven Trumps «America First»-politikken og hvordan den ødelegger den globale forståelsen av USA som «the good guys».

Han avsluttet med en oppfordring til det amerikansk folk om å forsvare demokratiet mot angrepene fra Trump.

Jeg tror og håper at institusjonene overlever fire år med Trump. Men det kan bli lenge til resten av verden igjen ser på USA som «the good guys».

For mange av oss er akkurat det kanskje det aller sørgeligste med Trump i Det hvite hus — særlig nå som vi feirer 80 år siden avslutningen av andre verdenskrig.