Trump straffer verdens fattigste

I forrige uke sendte Trump-administrasjonen brev til 14 av verdens fattigste og mest konfliktfylte land. Det kuttes i all nødhjelp til mat.

«Hvis kuttene blir iverksatt, kan dette sees på som en dødsdom for millioner av mennesker som står overfor ekstrem sult og hungersnød». Det skrev Verdens matvareprogram (WFP)Verdens matvareprogram (WFP): En FN-organisasjon som jobber for å bekjempe sult og fremme matsikkerhet over hele verden. i en uttalelse publisert på X 7. april.

Tirsdag denne uken kom det kontrabeskjed fra USA. Libanon, Syria, Somalia, Jordan, Irak og Ecuador får nødhjelpen likevel.

Det er en lettelse for dem det gjelder.

Men land som Afghanistan og Jemen får ikke den amerikanske nødhjelpen tilbake. Myndighetene mener at pengene går til Taliban og houtieneHoutiene: En opprørsgruppe i Jemen som har vært involvert i den pågående konflikten i landet.. Bistandsorganisasjoner i felt sier at pengene har gått til livreddende arbeid, som mat, utbedring av sanitære forhold og bistand til kvinner og barn.

15 millioner afghanere lider av akutt matmangel, millioner av barn er alvorlig underernært.

I Jemen utspiller det seg en av verdens verste humanitære kriser. 20 millioner mennesker er i akutt behov for nødhjelp.

Med nærmest fullstendig stans i amerikansk bistand står vi overfor en global humanitær katastrofe det er vanskelig å se rekkevidden av.

I en verden som over tiår har gjort seg avhengig av amerikansk bistand.

AVHENGIG AV USA: Verdens matvareprogram er helt avhengig av USA. Landet står for 60 prosent av donasjonene til organisasjonen. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB

Verdens matvareprogram, som i utgangspunktet er underfinansiert, driftes i sin helhet av donasjoner. USA har frem til nå vært institusjonens desidert største giver.

Landet har også vært den som har gitt mest i nødhjelp til Afghanistan og Jemen.

USAs rolle innenfor internasjonal bistandInternasjonal bistand: Hjelp som gis av ett land til et annet for å støtte utvikling, humanitære behov eller politisk stabilitet. handler om flere ting, blant annet at landet er verdens største økonomi.

I tillegg handler det om at USA på mange måter grunnla systemet for internasjonal nødhjelp etter andre verdenskrig. Blant annet ved å starte programmet «Food for peace». Det førte til opprettelsen av Verdens matvareprogram.

Internasjonal bistand er blitt brukt ikke bare til å hjelpe, men også til å skape politisk stabilitet og strategisk innflytelse for USA.

I tillegg er nødhjelpen et svært viktig marked for amerikanske bønder. Hvert år har staten kjøpt matvarer verdt milliarder og sendt de til fattige land gjennom WFP. Det har stabilisert matvareprisene i USA og bøndene har blitt kvitt overproduksjon.

Det er Norge som gir mest i internasjonal bistand målt per innbygger. Men det er likevel lite i kroner og ører sammenlignet med de omtrent 660 milliarder kroner USA har gitt i bistand årlig.

Men det er det nå slutt på.

Kutt i matvareprogrammene kom dager etter at en ankedomstolAnkedomstol: En domstol som behandler anker, altså klager på avgjørelser fra lavere domstoler. besluttet at Elon Musk og DOGE (Departementet for regjeringseffektivitet) kunne gjennomføre nedstengningen av USAID, den amerikanske bistandsmyndigheten.

Bistandsarbeidet er overtatt av utenriksdepartementet. 15 ansatte består, de resterende 10 000 ansatte har fått sparken.

83 prosent av all amerikansk bistand er stanset. Nødhjelpen var noen av de siste avtalene som ble avsluttet, hvorav enkelte nå er gjenopprettet.

En kan ikke se bort fra at det er hensynet til de lokale bøndene og den amerikanske landbruksproduksjonen som har fått Trump-administrasjonen til å snu.

Mat verdt milliarder av dollar som skulle sendes som nødhjelp har ligget på lagre i USA og råtnet.

AMERIKANSK KORN: Det er først og fremst amerikanskproduserte matvarer som er blitt sendt som nødhjelp til fattige land. Mat kjøpt lokalt kunne hjulpet lokalt landbruk. Dette bildet er tatt i Tigray i Etiopia i 2021. Foto: Ben Curtis / AP / NTB

Å kutte i nødhjelp på denne måten er umenneskelig. Å pålegge fattige land straffetollStraffetoll: En ekstra avgift som legges på importerte varer som en form for straff eller pressmiddel i handelspolitikk. i tillegg er hinsides.

Men det har Trump gjort. Og i løpet av samme uken.

Toll-krigen rammer rike land hardt. Men den rammer fattige og konfliktfylte land hardest. Ikke fordi de nødvendigvis selger så mye varer til USA. Men fordi de har så forsvinnende lite fra før av.

Afghanistan selger blant annet frukt, nøtter og tepper til USA verdt omtrent 240 millioner kroner. Nå er det 10 prosent straffetoll på disse varene.

USA SVIKTET: Da Myanmar ble rammet av et massivt jordskjelv 31. mars i år klarte ikke de amerikanske myndighetene å sende redningsarbeidere og redningshunder slik de ellers hadde gjort. «Vi er ikke verdens myndigheter», svarte utenriksminister Mark Rubio da han ble kritisert for dette. Foto: Cai Yang / AP / NTB

Andre fattige land er enda hardere rammet av tollen.

Land som Lesotho og Pakistan ble først pålagt henholdsvis 50 og 29 prosent toll. Etter onsdagens helomvending er tollen redusert til 10 prosent.

Det er ikke lite for et land som Pakistan, som årlig selger varer til USA verdt over 50 milliarder kroner.

Når sårbare land i stor nød og med alvorlige indre spenninger får det enda vanskeligere vil både nøden og konfliktene eskalere. Det verste er forvirringen og uforutsigbarheten.

De rike kan ikke stole på Trump, de fattigste kan ikke stole på Trump.

Dette er oppskriften på en farligere, mer ustabil verden som vil skape enorme menneskelige lidelser.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.