Trump ønsker en seier. Målet er å slå «tidenes verste avtale».

Donald Trump forsøker å gjenopplive atomavtalen han selv tok livet av.

Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

Det var Donald Trump som trakk seg fra atomavtalen med Iran i 2018. Han mente den var en «katastrofe» og «tidenes verste avtale». Avtalen fra 2015, også kalt JCPOA, skulle begrense Irans atomprogram i bytte mot lettelser i økonomiske sanksjoner.

Nå ser Trump på Iran som en uløst sak fra sin første presidentperiode. Han ønsker en ny avtale som er bedre enn den forgjengeren Barack Obama forhandlet frem.

Lørdag møtes representanter for USA og Iran i Oman for å forhandle om en ny atomavtale. Trumps favorittforhandler, golfkompisen Steve Witkoff, møter Irans utenriksminister.

Trump har flere ganger truet med militær makt hvis Iran ikke godtar en avtale på USAs premisser. Han har gitt en frist på to måneder for å komme til enighet.

– Hvis samtalene med Iran ikke lykkes, tror jeg Iran vil være i stor fare, sa Trump på mandag.

Kan Trump løse floken med Irans atomprogram?

Hvorfor vil Iran forhandle med USA?

For Iran handler dette om regimets overlevelse, sier Reza Talebi til Aftenposten. Han er forsker på internasjonal rett ved Leipzig Universitet.

– Regimet står overfor store utfordringer, både innenlands og utenlands. Deres allierte i regionen er svekket, og presset øker på alle kanter, forklarer han.

Iran er nemlig på randen av økonomisk kollaps. Landets valuta faller kraftig i verdi. På bare ett år har den iranske valutaen, rialen, mistet 62 prosent av sin verdi. Prisene på matvarer og bensin stiger hver dag. Og inflasjonen var i gjennomsnitt 32 prosent i 2024.

Misnøyen vokser, særlig blant unge og i middelklassen. De store protestene de siste årene viser et samfunn som lider både økonomisk og politisk.

Samtidig er Irans innflytelse i Syria og Libanon blitt kraftig svekket.

– Iran står igjen som den største taperen i regionen.

Det skriver Ian Bremmer, lederen av tenketanken Eurasia Group, i sitt ukentlige nyhetsbrev.

Israel har også gjennomført omfattende angrep, både inne i Iran og mot Irans allierte. I fjor bombet israelske fly luftvernsystemer rundt Irans atomanlegg. De ødela store deler av landets rakettkapasitet.

I tillegg skal FN-sanksjoner mot Irans atomprogram gjeninnføres senere i år under «snapbacksnapback Er en mekanisme som ble innført i 2015-avtalen for å raskt kunne gjeninnføre FN-sanksjoner mot Iran dersom landet bryter sine forpliktelser.»-reglene fra 2015-avtalen.

Hva ønsker Iran?

● Lettelser i sanksjonene: Iran ønsker å bli kvitt de økonomiske sanksjonene som har rammet landet hardt.

● Sikkerhetsgarantier: Forsikringer om at USA ikke igjen vil trekke seg fra en eventuell avtale, slik de gjorde med atomvatalen i 2018. De vil også ha garantier mot militære trusler eller angrep.

● Beholde atomprogrammet: Å beholde retten til et «fredelig» atomprogram, inkludert begrenset anrikning av uran.

President Donald Trump sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det hvite hus på mandag. Foto: AP / NTB

Stor uenighet mellom partene

Foreløpig er USA og Iran langt fra enige. Iran ønsker en avtale lik den fra 2015, som begrenset atomlagrene deres. USA krever derimot full avvikling av Irans atomprogram. De krever stans i rakettproduksjon og støtte til grupper som Hamas, houthiene og Hizbollah.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier han støtter en avtale som ligner den USA inngikk med Libya i 2003. Det samme ønsker Michael Waltz, sikkerhetsrådgiver, og Marco Rubio, USAs utenriksminister.

For Iran er en slik avtale, altså fullstendig avvikling av Irans atomprogram, uaktuell. Libyas leder Muammar Gaddafi ga opp sitt atomprogram, men ble senere styrtet og drept i et opprør støttet av Vesten.

Det kan bli for mye for Iran å godta.

Talebi mener Trump er ute etter en utenrikspolitisk seier.

– Trump har ikke klart å skape fred i Ukraina eller Gaza. Han har startet en handelskrig. Nå vil han vise at han kan lykkes med Iran. En avtale vil være en stor politisk seier som han kan vise frem til verden, sier Talebi.

Hva skjer om forhandlingene mislykkes?

Israel har lenge vurdert militære alternativer for å ødelegge Irans atomprogram. For dette trenger de støtte fra USA, sier Talebi.

USA og Iran har truet hverandre med krig og gjengjeldelse.

Ali Shamkhani, rådgiver for Irans øverste leder, advarte nylig at Iran kan tvinges til å skaffe atomvåpen hvis presset fortsetter.

Han truet også med å utvise IAEAIAEADet internasjonale atomenergibyrået, er en FN-organisasjon som overvåker atomprogrammer globalt for å sikre at de brukes til fredelige formål og ikke for atomvåpen.-inspektører, stoppe samarbeidet med byrået. Han advarte også om at de kan flytte anriket uran til «sikre og ukjente steder».

Eksperter anslår at Iran har nok uran til å lage flere atomvåpen på få uker. Men det vil ta minst et år å utvikle et stridshode som kan brukes på en rakett.

– Det er helt klart at hverken USA eller Iran egentlig ønsker krig, sier John Mearsheimer til BBC. Han er professor i statsvitenskap ved University of Chicago.

Likevel mener han at hvis Iran ikke gir opp atomprogrammet, kan USA og Israel vurdere et angrep.