Da Trump kom til Washington forrige gang, var det med et helt annet mandat.
Valgseieren hadde overrasket alle, inkludert ham selv. Han hadde vunnet på en slags stang-inn, uten et flertall av stemmene.
De aller fleste republikanske lederne, inkludert de to forrige republikanske presidentene, hadde vært mot ham, helt siden han lanserte sitt kandidatur i 2015.
Mange hadde erklært seg som «never Trumpere». Han manglet politisk erfaring. Og han hadde ingen venner i Washington.
Så han måtte lene seg på det republikanske partiet for å sette sammen en administrasjon. Mange av dem vendte seg mot ham etter hvert. To av dem, begge firestjerners admiraler, har hevdet at han er «fascist».
Åtte år senere vender han tilbake i triumf.
Ikke med et valgskred, men likevel med et formidabelt tillitsvotum i ryggen. Et flertall av alle stemmene. Seier i alle vippestatene. Og flertall i begge kamrene.
Og nå vet han hva han skal gjøre. Alt er timet og tilrettelagt.
I løpet av en drøy uke har han rullet ut alle de mest sentrale ministerpostene.
Og her er det ingen tvil. Det er Make America Great Again-bevegelsen, som i realiteten er en personkultus rundt Donald Trump, som skal regjere.
Flere av navnene, og da særlig de to siste han har lansert, innkommende justisminister Matt Gaetz og innkommende helseminister Robert F. Kennedy jr., har vakt forferdelse langt inn i rekken av de sørgelige rester av det republikanske partiet.
Gaetz, en av Trumps mest lojale forsvarere i Kongressen, som har vært under etterforskning for seksuell omgang med mindreårige og trafficking, som justisminister.
Og Robert F. Kennedy Jr, vaksineskeptiker, konspirasjonsteoretiker og all around eksentriker som helseminister.
Det topper listen av kontroversielle navn, en liste som ellers kjennetegnes ved at alle som står på den har demonstrert sin personlige lojalitet til Trump.
Noen, som påtroppende utenriksminister, senator Marco Rubio, er åpenbart godt kvalifisert.
Andre, som den dekorerte veteranen og FOX News-programlederen Pete Hegseth, som skal bli forsvarsminister, mangler en viss administrativ erfaring når han skal lede USAs største departement.
Han har imidlertid vært veldig lojal mot Trump.
Men for Trump handler ikke dette bare om lojalitet til ham. Det er også en maktdemonstrasjon for det republikanske partiet i Kongressen.
Alle utnevnelser skal formelt godkjennes i Senatet.
Med tre stemmers republikansk overvekt burde ikke det være noe problem.
Men litt murring er det. Flere republikanske senatorer uttrykte «skepsis», «hevet øyenbrynene» og til og med «sjokk», da nyheten om Gaetz ble kjent.
«Jeg ser ikke på ham som en seriøs kandidat», sa Alaska-senator Lisa Murkowski ifølge New York Times, en av de ytterste få i partiet som har vært offentlig på kant med Trump de siste årene.
Vi får se hvordan det går.
Men all erfaring tilsier at Trump ikke er villig til å godta en ydmykende avvisning av sine kandidater fra ulydige republikanere. Det er ikke deres parti lenger, det er hans.
Og han vil bruke sine betydelige maktmidler og muligheter til å utøve press for å få dette på plass.
Og når det er på plass, vil han stille med det som kan bli den mest revolusjonerende amerikanske regjeringen siden Franklin Delano Roosevelt.
Med flertall i Kongressen, og med seks av ni konservative dommere i Høyesterett, tre av dem utnevnt av ham selv, har han frie hender og to år på seg (frem til neste mellomvalg) til å banke gjennom reformer.
Det vil kunne skje innen økonomisk, innvandrings-, arbeidsliv-, forsvars-sikkerhets- utenriks, justis- og klimapolitikk.
Da Trump ble valgt i 2016 ble det sagt at mange av hans kritikere hadde tolket ham bokstavelig, men ikke på alvor, mens hans velgere hadde tatt ham på alvor bokstavelig.
Denne gangen er det lurt å helgardere. Han må tas på alvor. Og i de fleste tilfeller også bokstavelig.
Hør mer i podkasten Giæver og gjengen:
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.