Trump dreier verdenshandelen inn på et spor miljøbevegelsen i Vesten har ønsket seg lenge

DEBATT: Det paradoksale vi nå ser er at Trumps transaksjonelle handelspolitikk, der alt styres av byttehandler, transformerer verdenshandelen i en retning som venstresiden og miljøbevegelsen i Vesten har ønsket seg helt siden de lot seg representere som politiske partier.

Trumps proteksjonisme sammenfaller med nye teknologier og en mer urolig geopolitisk situasjon som gjør selvforsyning og beredskap viktigere. Foto: Carlos Barria / Reuters

Etter minst 40 år der Vesten etablerte store deler av sin vareproduksjon i lavkostland og solgte varene billige i sine hjemmemarkeder, så har Trump tenkt at nå er det nok. Prisen for disse billigvarene har vært at hundre tusener av industriarbeidsplasser og teknologisk kompetanse flyttes til «emerging economies» der Kina er den største mottakeren. Trump ønsker å re-industrialisere USA for å få flere arbeidsplasser og for å gjøre USA mer selvforsynt og selvstendig.

Samtidig ser Trump at Kina holder på å ta igjen USA. Ikke bare når det gjelder industrikapasiteten og økonomien som helhet (BNP), men også når det gjelder globale merkevarer som Temu -varer, BYD -biler og høyteknologi som KI-maskinen DeepSeek. Denne utviklingen tok av etter at Kina ble medlem av WTO i 2001. Kina var da relativt fattig og måtte endre flere tusen lover for å etablere et skille mellom stat og næringsliv. De bygget sin vekst på vestlige investeringer som selskapene overvåket gjennom detaljerte kontrakter og inspeksjoner.

Vesten kan kreve det samme

I dag er beskyldningen at Kina har stjålet intellektuelle rettigheter og «statsstøttet seg til» sin rikdom. De har stjålet og støttet ulovlig, men det viktigste de har gjort er å være utrolig effektive produsenter for Vestens multinasjonale selskaper og ikke bare lært seg nye teknologier, men også lært seg hva som skal til for å utvikle nye teknologier.

Svaret til Trump er å øke tollen til et nivå som krever at alle som vil selge varer til USA må produsere dem i USA. Kan andre land i Vesten kreve det samme? Jo visst. Høye tollnivåer har denne effekten for alle. Haken er bare at «landet» må være stort nok til å være relativt selvforsynt. Det gjelder altså for EU, men ikke for lille Norge. Hvis dette blir framtiden, passer ikke små land som Norge inn. Slike land vil ikke overleve utenfor en tollunion.

Det interessante er at proteksjonismen til Trump sammenfaller med nye teknologier og en mer urolig geopolitisk situasjon som gjør selvforsyning og beredskap viktigere. Nye teknologier sørger nå for at en stadig større del av vår produksjon blir styrt av AI-roboter som er like flinke som mennesker og som kan 3D-printe varer som er individuelt tilpasset kundens ønsker. Deretter leveres varene med selvstyrte transportenheter. I en slik sirkulær økonomi er vår industriproduksjon ikke lenger avhengig av stordriftsfordelene og lavkostland. Det vil på et økende antall områder være mest effektivt å la produksjonen skje nært kundene med fornybar og lokal energi og lokale matvarer. Dette passer også inn i en verden som er mer usikker sikkerhetspolitisk.

Trump kan få seg en overraskelse

Har så Trump rett? Gir skyhøy toll en reorganisering som kan være fornuftig? Den kan på sikt komme alle til gode, men på kort og mellomlang sikt er hans sjokkmetode katastrofal. Både for den globale økonomien og hans egne statsborgere. For næringslivet er hovedproblemet den åpenbare kompetansebristen og mangelen på strategi som gir en mangel på forutsigbarhet som enhver tilpasning er avhengig av.

Kobler vi dette til arrogansen som utvises mot alle andre land, betyr det at investeringene i USA blir mindre enn de ellers ville ha blitt, og at de vil ta lengre tid. Og endelig vil svakhetene som avdekkes her synliggjøre hvor mye sterkere Kina – og Asia generelt – er i forhold til USA. For Trump og MAGA-bevegelsen er dette kanskje den verste og minst intenderte konsekvensen.