Donald Trump vil ha seg frabedt det han kaller «antiamerikansk ideologi» ved amerikanske museer. Han tar også grep om fjernede statuer.
Fredag 28. mars kl. 03:28Torsdag kveld utstedte han en presidentordre der han ber visepresident J.D. Vance om å jobbe for å fjerne det han kaller «upassende, splittende eller anti-amerikansk ideologi» fra de anerkjente Smithsonian-museene i USA. Vance er med i styret til Smithsonian.
Det samme gjelder for utdannings- og forskningssentre og den nasjonale dyrehagen i byen, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Les også: Knuser historisk plass: – Vi har en rasistisk president
I presidentordren ber Trump også USAs innenriksminister Doug Burgum om å gjenreise eller fikse føderale parker, monumenter og statuer som har blitt «feilaktig fjernet» eller endret av myndighetene de siste fem årene.
– Det siste tiåret har amerikanere vært vitne til en samordnet og utbredt innsats for å omskrive vår nasjons historie ved å erstatte objektive fakta med et forvrengt narrativ drevet av ideologi istedenfor sannhet, skriver han i presidentordren.
Sørstatsstatuer fjernet
Trump skriver ikke noe om hvilke monumenter og statuer han refererer til, men ifølge AP antyder ordren at det statuer som som ble fjernet i USA etter drapet på George Floyd i 2020, kan vende tilbake.
Drapet utløste en voldsom debatt om flere historiske statuer i USA – spesielt de som viser generaler og soldater som kjempet for siden som ville beholde slaveriet under den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet.
Ifølge CNN ble til sammen 73 sørstatsmonumenter fjernet eller fikk nytt navn i 2021, året da demokraten Joe Biden tok over presidentjobben fra Donald Trump.
I forkant av dette ble flere statuer vandalisert og revet ned av rasende demonstranter. Se bildene her:
RICHMOND, VIRGINIA: Statuen av generalen Williams Carter Wickham ligger på bakken etter å ha blitt revet ned av demonstranter i juni 2020. Statuen har stått i parken Monroe Park siden 1891. Foto: Alexa Welch Edlund/Richmond Times-Dispatch/AP
Trump skriver i sin presidentordre at statuer har blitt fjernet for å lage en «falsk redigering av historien, eller for å minmere eller nedvurdere enkelte historiske figurer eller hendelser».
Ifølge Time ble de fleste sørstatsmonumentene i USA satt opp mellom 1890 og 1929 – rundt 30 år etter at den amerikanske borgerkrigen endte.
Den amerikanske borgerkrigen
- Den amerikanske borgerkrigen startet 12. april 1861 med et militært angrep på Fort Sumter og ble i praksis avsluttet med sørstatsgeneral Robert E. Lees kapitulasjon ved Appomattox i april 1865.
- Bakgrunnen var økende motsetninger mellom Sørstatenes plantasjeøkonomi med slavehold og Nordstatenes voksende industri og kapitalistiske økonomi.
- For president Abraham Lincoln (R) og nordstatene ble opphevelsen av slaveriet et viktig ideologisk spørsmål.
- Krigen kostet 620.000 menneskeliv og forårsaket store ødeleggelser, særlig i Sørstatene.
Kilde: NTB
I 2020, etter at en statue av sørstatenes president Jefferson Davis ble revet ned av sinte demonstranter i Richmond i Virginia, sa den amerikanske historieprofessoren Karen L. Cox ved universitetet i Nord-Carolina i Charlotte til VG at monumentene lenge har vært en kilde til splid i USA.
– Problemet er at hvite og svarte amerikanere i sørstatene ser to helt ulike ting når de ser på dem: For hvite er de bare et symbol på historie og kulturarv, mens for svarte er de monumenter som hedrer menn som kjempet for å beholde slaveriet, sa hun blant annet.
Donald Trump har lenge vært en tydelig representant for de som ønsker at statuene skal bli stående. Han har også tatt til orde for at vandalisering av statuer skal møtes med strenge straffer, og uttalt seg mot navneendringer av offentlige bygg og parker.
Tidligere i år endret han navnet på den amerikanske militærbasen Fort Liberty tilbake til sitt opprinnelige navn Fort Bragg.
Basen er oppkalt etter en general som kjempet for sørstatene under den amerikanske borgerkrigen, og navnet ble endret til Liberty i 2020, skriver New York Times.
Ut mot museum for afrikansk-amerikansk historie
I presidentordren ber også Trump Vance om å jobbe sammen med Kongressen for å sikre at fremtidige museumsprosjekter i regi av Smithsonian ikke får pengestøtte dersom de «forringer amerikanske verdier», «deler amerikanere etter rase» eller «promoterer idologier som ikke samsvarer med USAs føderale lover».
Les også: Fjerner Trump-portrett etter kritikk
Spesielt nevner Trump USAs nasjonale museum for afrikansk-amerikansk historie og kultur. Han hevder museet informerer besøkende om at hardt arbeid, individualisme og kjernefamilie er aspekter ved «hvit kultur», skriver Reuters.
Det historiske kvinnemuseet, som planlegges opprettet, får også kritikk for en planlagt utstilling som Trump hevder skal «feire menn som deltar i kvinnesporter». I praksis betyr dette at Trump vil hindre museet i å inkludere transkvinner i sine utstillinger, skriver Washington Post.
Linda St. Thomas, som er talsperson for Smithsonian-institusjonen skriver i en e-post til AP at de foreløpig ikke har noen kommentar om saken.