Kortversjonen
- Jens Stoltenberg, Norges nye finansminister, har tidligere vært kritisk til Kinas politikk, både som statsminister og Nato-sjef.
- Kina-ekspert Kåre Dahl Martinsen mener Norge har vært for forsiktige overfor Kina og ser positivt på Stoltenbergs tidligere Kina-tilnærming.
- NUPI-forsker Karsten Friis tror ikke Stoltenberg kommer til å kjøre en hardere Kina-linje enn sine regjeringskolleger.
- Kinas ambassadør Yue Hou i Norge tilbakeviser at Kina er en trussel og kaller USAs tilleggstoller for ulovlige.
I sin første pressekonferanse som finansminister sa Stoltenberg følgende om handelskrigen som truer:
– Vi står i fare for en handelskrig vi ikke har sett siden før andre verdenskrig. Det kommer til å slå inn over oss.
Professor og Kina-kjenner Kåre Dahl Martinsen mener derimot at det er Kina, ikke Trumps USA, som bør bekymre Norge. Han er professor i europeisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets høgskole. Han har også skrevet boken «Økonomisk krigføring».
– Noen sier at USA nå begynner med økonomisk krigføring, men landet som lenge har drevet med det, er Kina, sier Martinsen.
Derfor er han glad for at den nye finansministeren tidligere har vært tydelig Kina-kritisk.
– Jens Stoltenberg har en klar kritisk holdning til Kina, noe som er mangelvare i norsk politikk. Vi snakker mye om USA, fordi det er et skremmebilde som er enkelt å forholde seg til. Kina opptrer mye stillere og mye farligere overfor Norge og Vesten, sier professoren
– Jeg tror at vi nå får et mer realistisk syn på Kina, og en forståelse av at økonomisk politikk også er sikkerhetspolitikk.
– Norge har vært feige
Martinsen mener det kan få store konsekvenser for både handel og sikkerhet at Norge nå får en tidligere NATO-sjef som finansminister.
– Norge har lenge vært feige overfor Kina, og stukket hodet i sanden. Vi er redde for å provosere dem, av frykt for å miste lakseeksporten.
Slik var det ikke da Stoltenberg var statsminister, forteller Martinsen:
– Det var han som fikk utarbeidet et utkast til en normaliseringsavtale mellom Norge og Kina. Men da han så den, trakk han den fordi den var for underdanig. Da Erna Solberg ble statsminister, fant hun den fram igjen og fikk den signert. Dette kommenterte Stoltenberg så sent som under NHOs årskonferanse i år. Det viser at han har en helt klart kritisk holdning til Kina som til nå har manglet hos de store regjeringspartiene.
Også som NATO-sjef var Stoltenberg tydelig på at vår økonomiske avhengighet av Kina var et sikkerhetsproblem:
– Kina utfordrer våre verdier og vår samfunnsmodell. Vi kan ikke la kortsiktige økonomiske interesser styre våre sikkerhetspolitiske interesser, sa han i en tale i 2022.
VG har bedt om en kommentar fra Kinas ambassadør til Norge. Les svaret lenger nede i denne saken.
På tirsdagens pressekonferanse antydet Stoltenberg at hans erfaringer som Nato-sjef ville påvirke hans jobb som finansminister:
– Jeg skal dele mine erfaringer fra internasjonalt samarbeid, også fra den tiden jeg samarbeidet med Trump i hans første periode, sa han.
Les også: Utfordrer Erna om Kina: – Lytt til Jens!
Martinsen forstår Trumps harde retorikk mot Kina, så vel som mot Mexico og Nato-allierte.
– Argumentet mot Canada og Europa er at USA taper på handelen med sine allierte, samtidig som USA betaler for å beskytte oss. Det er et regnestykke de allierte ennå ikke har klart å motbevise, sier han.
Støtter Trump
– Den norske fremstillingen er alltid at Trump er en klovn. Men det han gjør her, er helt logisk, mener Martinsen:
– Kina har lenge jobbet for å koble seg fra vestlige markeder. De har kopiert og også stjålet vestlig teknologi, og ført en politikk med et mål om å overta der Vesten har vært ledende. Dette har de lykkes med, blant annet når det gjelder elbiler og grønn teknologi. Ikke minst har de monopol på noen råvarer som er kritisk viktig for vestlig data- og forsvarsteknologi.
Dette er en politikk som Norge og en del europeiske land har underkommunisert, mener professoren.
– Vi, og kanskje særlig Tyskland, er redde for å kritisere Kina. Det i seg selv er en trussel mot det transatlantiske sikkerhetsklimaet. Det USA gjør nå, er å forsøke å gjenvinne initiativet. Foreløpig er tollen mot Kina på 10 prosent, men Trump har sagt at de vil øke den til hundre.
Trumps retorikk mot Canada, Mexico og Kina er et alvorlig tegn, mener Martinsen:
– Frihandelstiden er over. Handel blir politisert. Men i tilfelle Kina har det vært slik lenge.
– Helt uenig
Henrik Stålhane Hiim, professor ved Institutt for forsvarsstudier og ekspert på Kinas sikkerhetspolitikk, er ikke enig med Martinsen i at Kina skal ha drevet økonomisk krigføring.
– Det er jeg helt uenig i. Kinas politikk bør også, på noen områder, bekymre Norge, men jeg vil ikke kalle det økonomisk krigføring.
Han peker på at USAs tollpolitikk og Grønland-trusler kan være positivt for Kina.
– Trumps toll mot Kina kan absolutt bli krevende å håndtere. Men den politikken Trump ser ut til å føre overfor allierte, på sikt også europeiske, skaper dype splittelser, og dette er godt nytt for Kina. Nå blir det dessuten veldig mye vanskeligere å peke på Kina som regelbryter og utfordrer. Propagandaen skriver litt seg selv, sier han.
– Kan frykten for USAs fremtidige politikk gjøre oss blinde for Kinas maktforsøk?
– Det er i hvert fall uheldig at denne politikken gjør Kinas søken etter innflytelse lettere.
– Tror Stoltenberg er lojal
NUPI
-forsker Karsten Friis tror ikke Stoltenberg kommer til å kjøre en hardere Kina-linjene enn sine regjeringskolleger.– Jeg tror han kommer til å være lojal til linjen resten av regjeringen fører, sier han.
Statsminister Jonas Gahr Støre presenterte tirsdag sine nye åtte Ap-statsråder, og sa i sin påfølgende pressekonferanse at norsk næringsliv «må få økt forutsigbarhet i møte med handelskrig og usikkerhet der ute. Derfor er det overordnede for oss å ta vare på norske interesser i en mer usikker og farlig verden».
Støre understreket betydningen av å ta vare på Norges Nato-medlemskap og EØS-samarbeid og sa at Stoltenberg «vil være en nøkkelperson i den situasjonen der en handelskonflikt mellom USA og EU, lett kan påvirke Norge».
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen uttalte tirsdag at EU kan utvide handel og investeringsforbindelser til Kina, men understreket at EU alltid vil beskytte egne interesser.
Kinas ambassadør: – En sterk støttespiller
VG har vært i kontakt med Den kinesiske ambassaden i Oslo. Ambassadør Yue Hou gir via sin presseavdeling følgende uttalelser:
– Kina har alltid fulgt veien for fredelig utvikling, bidratt med stabilitet og positiv energi til verden gjennom egen fremgang og samarbeid. Det har aldri utgjort noen trussel eller utfordring for noen annen part, sier ambassadør Yue Hou til VG.
– I likhet med Norge er Kina en sterk støttespiller og betydelig bidragsyter til det multilaterale handelssystemet. Begge land er forpliktet til å møte utfordringene med unilateralisme
og proteksjonisme og opprettholde et ryddig og stabilt rammeverk for internasjonal handel.Handelssamarbeidet mellom Kina og Norge opplever en «robust vekst», hevder ambassadøren. Hun påpeker at handelsvolumet mellom landene i 2024 økte med over 10 prosent fra foregående år.
Yue Hue stiller seg kritisk til USAs politikk:
– USAs tilleggstoller på import fra Kina bryter WTOs regler alvorlig, og skader det regelbaserte multilaterale handelssystemet i stor grad. Dette er en typisk handling av unilateralisme og proteksjonisme – som ikke bare setter grunnlaget for Kina-USA økonomisk og handelssamarbeid i fare, men også forstyrrer globale industri- og forsyningskjeder, mener ambassadøren.
Kinas syn er at tollkriger ikke har noen vinnere, hevder hun.
– Mens Kina er fast forpliktet til å ivareta sine nasjonale interesser, er Kina også åpent for å jobbe sammen med det internasjonale samfunnet – inkludert Norge. Dette for å opprettholde det multilaterale handelssystemet, kontinuerlig fremme liberalisering, tilrettelegging av global handel og investeringer for bedre å komme verden til gode.
Hun har også et lite sleivspark på tampen:
– Man mener at Norge ut fra egne nasjonale interesser også kan ta et riktig valg i tråd med tidens trender, avslutter ambassadør Yue Hou.