Vi må stålsette oss for en farligere verden

<-ERNA SOLBERG

leder i Høyre

I dag legger Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem nye trussel- og risikovurderinger for Norge.

Vurderingene kommer samtidig som vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

«Den dype freden» som har preget tiårene etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning, er med Russlands fullskala-invasjon av Ukraina for alvor over.

Den store optimismen og troen på en mer fredelig og demokratisk verden, er borte.

Stormaktsrivaliseringen er tilbake, og for første gang på lenge utspiller det seg både invasjonskrig, hydridkrig og handelskrig som direkte truer Norge og våre interesser.

Utfallet av Russlands krigføring mot Ukraina er avgjørende for vår egen sikkerhet. Det er seier eller tap for Russland som vil avgjøre hvorvidt Putin-regimet skal få utvide sine ambisjoner om å øve avgjørende innflytelse over sitt «nære utland».

Kampen om den regelstyrte verdensordenen Norge som et lite land er avhengig av, utspiller seg i praksis i skyttergravene i Øst-Ukraina.

Russland, sammen med aktører som Kina og Iran, opptrer også stadig mer selvhevdende og aggressive overfor land i Europa. De bruker alle mulige virkemidler til å true og påvirke.

Cyberangrep, hybrid krigføringEn type krigføring som kombinerer tradisjonelle militære metoder med ikke-militære taktikker som cyberangrep og desinformasjon., sabotasjer og påvirkningsoperasjoner er blitt normalen snarere enn unntaket. De mange sabotasjene og hybridangrepene i Østersjøen er bare en smakebit av hva vi har i vente.

Regimene i Russland, Kina og Iran har en uttalt frykt for våre verdier, vårt levesett og vår styringsform. Å styrte en verdensorden som har tjent Norge svært godt er blant dem og flere et omforent mål.

Det er en ideologisk konflikt mellom demokratiske land og autoritære regimer med totalitære trekk.

Norge er med vår geografiske og strategiske posisjon plassert i midten av den nye stormaktsrivaliseringen. USA, Russland og Kina viser allerede at de i langt større grad vil hevde sine interesser i Arktis.

De siste tiders diskusjon om regionen er et forvarsel til oss nordmenn om at vi vil måtte gjøre mer for å sikre våre interesser i nord.

Samtidig ser vi at en ny Trump-administrasjon er villig til å gå langt. Handelskrigen USA har startet mot sine naboland og Kina vil raskt kunne utvide seg til å ramme Europa og Norge. Som en liten og åpen økonomi som lever av å eksportere varer til Europa og verden rundt oss, er vi svært sårbare.

EU har allerede varslet mottiltak dersom Trump innfører straffetoll mot europeiske varer. Det er vanskelig å understreke hvor katastrofalt det vil være for Norge om vi vi havner mellom to stoler i en handelskrig mellom USA og EU.

Det er helt avgjørende for norsk økonomi og norske arbeidsplasser at vi unngår europeiske mottiltak og tollmurer.

Her hjemme opplever vi også på nært hold hvordan utenlandske kriminelle nettverk gjør folk mer utrygge i hverdagen. Kriminaliteten har økt kraftig de siste årene, og er blitt mer profesjonell og organisert.

Samtidig er det under Støre-regjeringen blitt over 300 færre politifolk i gatene til å forebygge og bekjempe kriminaliteten.

Alle disse utviklingstrekkene peker mot en farligere og mer urolig verden hvor uforutsigbarheten vil råde. Med våre begrensede ressurser og innflytelse må Norge i en slik sitasjon prioritere våre kjerneinteresser først.

Frihet, trygghet og handelstilgang er ikke lenger noe vi kan ta for gitt.

For oss i Høyre betyr det i første omgang tre ting:

For det første må vi verne om EØS-avtalen og knytte oss tettere til land som deler våre verdier. Jeg vil advare mot mindre samarbeid og dårligere relasjoner med Norges viktigste venner, allierte og handelspartnere.

Dette er ikke tiden for å stille spørsmål ved hvilket verdifellesskap Norge skal tilhøre. Det er heller ikke tiden for å sette EØS-avtalen i spill.

Jeg mener også vi må være ærlige om hvilke konsekvenser en slik utvikling vil kunne få. Mer alenegang for Norge i en farligere verden vil gjøre oss mer sårbare. I verste fall kan det få katastrofale følger for norske eksportbedrifter og arbeidsplasser.

For det andre må vi fremover prioritere hardere i utenrikspolitikken. Når verden blir mer urolig, må vi prioritere det viktigste for å sikre norske kjerneinteresser, og også tørre å si hva som er litt mindre viktig.

Ingen utenrikspolitiske saker er viktigere for Norge enn handelsforbindelsene våre nå, og ingen konflikter er viktigere enn Ukraina.

Norge kan ikke prioritere alle konflikter og engasjement like høyt. Skal vi unngå å havne mellom to stoler i en handelskrig mellom USA og EU, må vi prioritere opp vårt engasjement i nettopp EU-landende og USA.

Og skal vi demme opp for trusselen fra regimer som Russland, Kina og Iran, må vi vise at kostnaden ved å forsøke å gjeninnføre en verdensorden hvor den sterkestes rett råder, er utålelig.

Da må vi støtte Ukraina til en full og hel seier. Det betyr at engasjementet i andre regioner hvor Norge ikke har like sterke interesser, må tones ned.

For det tredje må vi snu nedbyggingen av politiet og gå hardere til verks mot de kriminelle gjengenene som skaper utrygghet for folk i hverdagen.

Vi må være strengere mot kriminelle gjenger og ungdommer, få mange flere politifolk i gatene og bygge et moderne politi og rettsvesen som kan forebygge mer, bekjempe bedre og straffe hardere.

Vi må også stramme kraftig inn i innvandringspolitikken.

Det er ingen ny dyp fred i sikte. I overskuelig fremtid vil våre interesser, våre verdier og vårt levesett være under sterkere press enn på lenge.

Jobben vår er å være ærlige om hvilke prioriteringer – og nedprioriteringer – det vil kreve.

Vi er klare for å ta ansvar for å trygge Norge i en farligere og mer uforutsigbar verden.