«Tror Johnsen virkelig at vindtur­biner i Lyngdal vil skape økt trivsel og livsglede, rom for rekrea­sjon og kanskje oppfylle drømmen om et hus på landet?»

Med klar tale er det urovekkende at Høyres representant i kommunestyret i Lyngdal, Stein Asle Johnsen, hevder at den enkleste veien å komme ut av et kommende økonomisk uføre - er å sette opp 20 vindmøller som hver vil gi en gevinst på cirka 1 million kroner pr år. Ordet «vindmøller» assosierer de fleste med mindre byggverk brukt til blant annet kverning av korn. Skjønt på Lista hadde Lilands snekkerverksted tidlig i 1920-årene vindmøller i bruk i sin produksjon. At man fremdeles bruker ordet «vindmøller» understreker enkeltes behov for å bagatellisere hva dette egentlig dreier seg om. Dette er vindturbiner – knyttet til et industriområde. Dimensjonene er ikke til å sammenligne med 100 år gamle «vindmøller».

Info fra diverse nettsider og Wikipedia i 2025: Vindturbiner på land med tårnhøyde rundt 150 meter – gjerne plassert på høydedrag og godt synlig over store avstander. Hver turbin bruker mellom 200-800 liter hydraulikkolje, og gearhuset rundt 800-1200 liter gearolje. Rundt 50 dekar vil hver turbin beslaglegge av norsk natur inkludert veier og sikkerhetssoner. I tillegg kommer utbygging av nett. Det var de tekniske fakta.

Veier og skjæringer, oppstillingsplasser og annen infrastruktur påvirker naturen i stor grad. Et uhell med gear- eller hydraulikkolje vil være en katastrofe i seg selv. Det er påvist at bladene, som er laget av en blanding av glassfiber og karbonfiber med diameter på 170 meter, avgir fragmenter til naturen rundt, danner et fangst-nett for fugl og innsekter, - og bidrar til støy i ulike former som kan bære ganske langt. Dette finnes det i dag veldig mange godt dokumenterte forhold om. På 1 kilometers avstand er det målt verdier som er svært tydelige. I stille vær kan de høres på 2 kilometers avstand og lavfrekvent lyd kan på nattestid nå hele 5 kilometer. Mange mennesker påvirkes av dette, noe som er en av grunnene til at vi i Norge etter 2019 nesten ikke har godkjent en eneste ny vindturbin.

Og dette vil hr. Johnsen ha 20 stykker av for å få regnskapet i balanse i 2028? Han avslutter innlegget i avisen: «– Jeg er prinsipielt imot eiendomsskatt, fordi jeg mener den er usosial. Vindmøllene vil ikke gå utover andre mennesker enn at man ser bladene fly der oppe». Så lettvint kan tankesettet til en folkevalgt politiker være!!! Lengre opp i artikkelen påpeker Johnsen: « at dårlig økonomi - vil færre mennesker velge Lyngdal som et fremtidig bo-, turist- og arbeidssted». Tror Johnsen virkelig at vindturbiner i Lyngdal vil skape økt trivsel og livsglede, rom for rekreasjon og kanskje oppfylle drømmen om et hus på landet? Rolige netter med etterlengtet dyp søvn. Eller en stille natt på heia med fiskestanga… Vil vindturbiner sette Lyngdal på turistkartet for dansker og tyskere - som rømmer eget land for å oppleve sin ferieidyll? Er dette et soloutspill – eller offisiell Høyre-politikk?

Og atter mer natur skal lide. Satsing på vindkraft genererer et enda større behov for balansekraft og effektkjøring når vindkraftproduksjonen varierer i styrke. Effektkjøring reduserer kraftig livsgrunnlaget i elvene våre og påvirker mye av livet i naturen. I over 100 år har vi selv rådet over vår egen vannkraft her i landet. Vannkraften har vært en del av våre basisgoder på lik linje med vann, vei og kloakk. En selvfølge for det norske folk – og mange lokalsamfunn har faktisk vokst opp nettopp pga vannkraften. Det er vannkraft vi skal utvikle videre. Landet vårt er skapt for det. – Ikke vindkraft.

De siste tallene fra NVE har nedjustert kraftbehovet i fremtiden kraftig. Imens håver myndighetene inn store penger på både strømpriser og nettleie. Og fornybar Norge ønsker å realisere 40 nye anlegg. Hvor blir pengene av? Statskassen renner snart over – men overføringen tilbake til kommunene øker ikke. Regningen sendes tilbake til folket. I morgen (22.04.25) vil pris på strøm i Lister variere fra 0.86 – 3,83 kr. pr. kWh. + nettleia. Som er spådd å stige kraftig blant annet på grunn av overføringskapasitet ifm vindkraft. Og det meste av norskprodusert vindkraft går til eksport. Kraftprodusenten tjener periodevis mye penger. Andre dager gis kraften bort gratis. Slik vil Johnsen redde kommuneøkonomien i Lyngdal? En stabil løsning for framtida…

Har hr. Johnsen tenkt på hvor han vil legge sitt fremtidige vindkraftanlegg? Kjenner jeg «lusa på gangen» så skal vel dette industriområdet plasseres «ute av syne, ute av sinn» - det vil si oppe i en dal opp mot Hægebostad – for der er det ikke så mange som «ser bladene som går rundt». Noen få mennesker skal lide og får svært lite igjen, - bortsett fra grunneieren som får noen sølvpenger å suge på 1 året. Historien gjentar seg. Bygda blir splittet. Noen få må bære utgiftene – men heldigvis står bygdefolket ikke lengre aleine i kampen mot vindkraften. Vi er flere og flere som mener vindkraft ikke er veien å gå.

Johnsen, - se til din egen ordfører som vil satse på vannkraft og i fremtiden se på muligheter for moderne kjernekraft når tiden er moden for det. Det samme gjør nabokommunen Farsund, som medeier i Å Energi gav klar melding om at de ikke ønsker å gå inn i hverken eksisterende eller ny vindkraft, med unntak av Asbjørn Vere (Ap) som ikke har fått med seg vedtaket.

Og den store taperen er naturen selv. De inngrep som påføres her setter spor for evig tid…

Vi har sett nok vindkraft på norsk jord!

Jan Broder Dahl,

Motvind Sørvest