Trivselsloser? Solskinns­patruljer? Miljø­grupper og mensen­sykemeldinger? Gi. Meg. Styrke!

KOMMENTAR: Hva skjer når de skjøre aspeløvene i Generasjon Z skal ut i arbeidslivet? Trivselsloser? Solskinnspatruljer? Miljøgrupper og mensensykemeldinger?

Generasjon Z skal ut i arbeidslivet. De er vanskelige å lede, for de har andre krav enn vi som bygde landet – og var fornøyde med det. Foto: Rick Bowmer / AP / NTB

De er noen pingler, disse aspeløvene av noen ungdommer som nå skal få seg jobb. Psykisk skjøre, kravstore, selvopptatte, yoganisser som vil ha trivselsloser på jobb som tar dem med på vegansk skjermavvenning i badstua mens bedriftens intimitetskoordinator er i full sving med å passe på at alle får kontinuerlig, positiv tilbakemelding og full anledning til å ha mensenfri etter en krangel med kjærestHen.

Gi. Meg. Styrke!

De gamle grekerne klaget som kjent på de unge grekerne. Det berømte sitatet, med noe tvilsomt opphav, går som følger:

«Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere».

Du kan ta deg nokså sterk gift på at også de eldgamle grekerne syntes de gamle grekerne var noen aspeløv og tamfiser. For ikke å snakke om de hauggamle grekerne som syntes de eldgamle grekerne var noe skjøre og brukte for mye tid med nasen ned i papyrusen.

Gen Z, mener Sokrates, ifølge en NHO-undersøkelse, er krevende å lede, trenger mer veiledning og oppfølging og ser ofte på jobben som et sted for utvikling og personlig identitet.

For noen umuliuser.

Høste det du sår

Generasjon Z (ofte forkortet Gen Z) er et begrep som brukes om generasjonen født fra midten-slutten av 1990-årene til begynnelsen av 2010-årene. Dette er den generasjonen som nå fyller opp norsk arbeidsliv, og ifølge dette arbeidslivet er de noe vanskelige.

7 av 10 bedriftsledere synes det er krevende å lede denne generasjonen. Jeg tror at 7 av 10 bedriftsledere ville svart det samme om du spurte dem i 2024, 1994, 1954 eller år 424 før Kristus. Jeg vil tro at Kristus sjøl stusset litt over ungdommen, at de hadde jålete sandaler og synes de var litt vanskelige å lede, for eksempel til frelse.

Alle generasjoner er litt spesielle, men ikke veldig spesielle. Gen Z er den første fulldigitale generasjonen. De fikk flere år av sin ungdomstid amputert på grunn av korona. Gudane vett hva den kombinasjonen har gjort med dem. Rett fra hjemmeskole til hjemmekontor, uten å ta veien om sommerjobben som grøftegraver.

De har også vokst opp i et skolevesen som har målt dem, lagt til rette og gitt tilbakemelding. Så blir vi litt overrasket over at de kommer på jobb og vil ha tydelige mål, tilrettelegging og tilbakemelding? Dette er en utvikling vi bare må respektere, sa IKM-sjef Ståle Kyllingstad på Solamøtet.

Amen og halleluja. Du høster det du sår.

De digitale

De er også ungene til den første generasjonen som kunne drive med selvrealisering på speed. I min generasjon reiste alle til Thailand med en ryggsekk for å finne seg selv. Så viste det seg at «seg selv» ikke var i Thailand, men på en litt kjedelig, trygg og fast jobb i kommunen, ei kåna med pedagogutdannelse, 2,1 unger og inni den lykken som ligger i et rammelån.

Vi foreldre – min generasjon – lempet ungene våre inn på Tiktok. Så klager vi på at de er på Tiktok. Legg vekk skjermen!, brøler vi etter at vi har gitt dem skjermer og bedt dem regne, lese, skrive, tegne og la seg underholde. Gi en apekatt et speil og klag på at Julius ser seg i speilet.

I den grad de har puter under armene, et annet Gen Z-trekk, er det vi foreldre som har sittet ved symaskinen. Presset om å være utrooooolig pen og utroooolig flink kommer fra telefonene vi utstyrte dem med, selv om jeg vil tro at idealet hos de gamle/eldgamle/hauggamle grekerne heller ikke var stygge, mislykka folk.

Hvem jobber for hvem?

De litt anekdotiske bevisene fra bedriftslederne jeg har hørt, er at forventningene er stilt på hodet. Tidligere spurte arbeidssøkeren «hva kan jeg gjøre for dere, vyrde bedrift?». Nå spør det arbeidssøkende aspeløvet «hva kan bedriften gjøre for meg?».

Dette er en grov generalisering, men noe kan det være i det.

På Solamøtet fortalte Helsesista (Tale Maria Krohn Engvik) om hvordan man kan skape trygghet for en utrygg generasjon. Det var – langt på vei – en elendighetsbeskrivelse.

Krohn Engvik, som åpenbart er et godt menneske on a mission, på ungdommens side, fortalte om unge folk som sleit med dette og hint, blant annet i arbeidslivet, og ikke fikk hjelp. Helsesista nevnte trivselslos på jobb. Solskinnspatrulje. Miljøgruppe. Mulig det, mulig det.

Bevisene var frustrerte Snap-meldinger, som det ikke er noen grunn til å betvile. Viktig sak, men jeg savnet et par faktaopplysninger. Fra Ungdata-undersøkelsen, for eksempel, som viser at:

• Ni av ti mener livet deres er bra.
• Nesten åtte av ti opplever at de har alt de ønsker seg i livet.

De har det altså ganske godt, tross alt.

Det blir folk av dem

Gen Z er mye rart. De er, mener ekspertisen, sosialt bevisste, tolerante, krever ekthet, har sterk skapertrang og – dette tror jeg er viktig og sant – søker en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Hvis den store oppdagelsen til Gen Z er at lykken i livet ikke nødvendigvis ligger i å jobbe seg i hjel, eller å klatre på karrierestigen, da tror jeg de er inne på noe.

Klart det siste der kan kollidere med en bedriftsleder som jobber 14 timer i døgnet, aldri har en sykedag (som om det var noe å skryte av), ser en ødelagt rygg som et adelsmerke og mener lykken ligger i beinhardt arbeid, hytte nummer to og kone nummer tre.

Vi kan kanskje ikke forvente at disse unge menneskene skal velte inn i arbeidslivet med Gerhardsen-entusiasme og ofre rygg og psyke for å lempe stein og grave grøfter, sånn som vi gjorde da vi var unge.

Det ble folk av oss, og det blir det nok av Gen Z og. Så forbaska spesielle er de ikke.