Flere blir diagnostisert med psykiske og fysiske plager. Har vi fått urealistiske forventninger til et problemfritt liv?
Kaveh Rashidi
Lege og forfatter
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
Jeg er en dame i 60-årene, og da jeg var ung hadde vi ikke så mange diagnoser. Ingen snakket om angst eller utbrenthet, og livets problemer ble sjelden tatt opp hos legen. Vi pratet i stedet med venner og familie, så gikk det meste over.
Nå er jeg mor til tre voksne og bestemor til fem små. Min eldste, som jeg bare mener er sjenert, har fått diagnosen sosial angst. Yngstemann, som er en typisk gutt med mark i rumpa, har fått ADHD. Spør du meg, vil jeg si at de alle er friske, og jeg undres om disse diagnosene har gjort dem noe godt.
For ikke å snakke om barnebarna mine som på grunn av allergier og intoleranse knapt tåler noen av middagene jeg lager. Slikt fantes ikke før.
Hvorfor så mange diagnoser? Er vi virkelig så mye sykere enn før? Eller led folk i stillhet fordi de ikke ble diagnostisert?
Jeg tror min generasjon var flinkere til å tåle motgang, men når jeg sier det til barna mine, blir de sinte og kaller meg gammeldags og lite empatisk. Hva tror du, har vi mistet evnen til å takle livets utfordringer?
Fastlegen svarer:
Kaveh Rashidi
Kaveh Rashidi er A-magasinets fastlege og svarer på dine spørsmål om fysisk og mental helse, trening og ernæring.
Skriv til: kavehrashidi@gmail.com. Bidrag som kommer på trykk blir anonymisert.
Les hele saken med abonnement