Trippelpurring & Telefonskrekk – offentlig ansattes nye favorittsport

Noen av oss går rundt med luksusen av å ha telefonen betalt av det offentlige. Det høres jo flott ut, og det er det også, men ikke fordi vi fortjener gratis og ubegrenset tilgang på surfing på Finn.no. Nei, det er fordi jobben krever at vi faktisk svarer folk. Spesielt vi som er ledere, bør være tilgjengelige for innbyggere, kolleger, ansatte og samarbeidspartnere, og ikke drive med avansert screening av hvem som er «verdige» en samtale.

Men så har det skjedd noe snodig de siste årene. Vi har fått en ny folkesport i offentlig sektor: Trippelpurring. Slik fungerer det:

1. Ukjent nummer ringer → Ikke svar.

2. Samme nummer ringer igjen → Søker opp nummeret.

3. Tredje gang → Litt nysgjerrige, men fortsatt usikre. «Kanskje det er Norsk Gallup, telefonselger eller enda verre: en kollega eller en innbygger som vil ha kontakt.»

Det hele minner mer om et digitalt hinderløp enn kundeservice, og strider egentlig mot hele poenget med å være tilgjengelig med offentlig betalt telefon. Det blir ikke billig når tusenvis av telefoner står og vibrerer i lommen til folk som har angst for å svare når de ikke vet hvem som er i andre enden. Men ingen har blitt sykemeldt eller drept av en uventet telefon fra Norsk Gallup.

Hvis du har telefonen betalt av det offentlige, er det en del av kontrakten at du svarer. Du skal faktisk bruke den til å snakke med folk, ikke drive med detektivarbeid i forkant av hver samtale. For mange offentlige ledere og rådgivere fremstår telefonen mer som et skjold enn et verktøy. Og om du sier «jeg ringer tilbake», så for all del gjør det!

Ja, vi skjønner det: Alle har blitt oppringt av en pågående selger eller noen som lurer på om du vil støtte et nytt geiteprosjektet i Tanzania. Men vet du hva? Å være modig er å gjøre noe man er redd for. Dette gjelder ikke bare innenfor risikosporten fjellklatring. Det gjelder også for å svare en telefon fra noen man ikke vet hvem er.

Og mens denne «selektive svaringen» har spredd seg som en virusvariant i offentlig sektor, har det også sneket seg inn i privatlivet. Nå blokkerer vi folk vi egentlig liker, og svarer med passiv-aggressive tekstmeldinger som:

«Hva gjelder det?» eller «Send SMS.» Er det rart vi blir kontaktsky?

Som motangrep har jeg laget noen alternative SMS-svar. Disse får garantert folk til å ringe tilbake (eller i det minste bli svært nysgjerrige):

1. Helt OK, ring meg hvis det engang passer.

2. Nå kan du lure på hvorfor jeg ringte deg.

3. Reiser på jordomseiling fredag. Vi snakkes kanskje om et års tid hvis det passer.

4. Det brenner i garasjen din, men vi snakkes senere.

5. Har fått VIP-billetter til PALMESUS, førstemann til å ringe vinner.

6. Så bilen din på vei til Oslo med kona di og en ukjent sjåfør. Er alt OK?

7. Hadde noe veldig spennende å fortelle. Men det får bare være til en annen gang

8. Har et lavrisiko-investeringstips med høy avkastning. Finner sikkert noen andre som er interessert.

9. Ektefellen din er trolig utro. Vi snakkes en annen gang.

10. Send SMS og forklar hvorfor du ikke kan snakke med meg i dag. Hvis du har det så travelt, hvorfor gjorde du det ikke i går!

Det hender noen tar seg nær av slike svar. Litt selvironi og humor faller ikke alltid i like god jord, spesielt ikke hos folk med fullt batteri og liten interesse for å bruke telefonen som... ja, nettopp en telefon.

Men i fullt alvor: Hvis du har telefon betalt av det offentlige, og jobben din er å være tilgjengelig også for dem som ikke ligger i telefonlista: Så vær det! Svar! Ring tilbake hvis du har sagt at du skal gjøre det. Det er faktisk en del av jobben. Ikke gjem deg bak skjermen i frykt for kontakt med folk flest, uavhengig av om de ligger i telefonlista eller ikke. Du er faktisk ikke ansatt for å unngå telefoner fra fremmede.

Tenk på dem som har behov for kontakt med offentlige ledere eller offentlige rådgivere, og ikke får svar fordi den ansatte ikke har dem i telefonlista, og sliter med frykt for at det er en telefonselger, Norsk Gallup eller Norsk Luthersk Misjonssamband, som vil ha en slant til det nye geiteprosjektet i Tanzania.

Er de da kvalifisert for telefon betalt av det offentlige? Selvsagt ikke!