Treningssentrene kan være en risikoarena for dopingbruk.

Treningssenteret selv må ta ansvar for treningsmiljøet og det daglige antidopingarbeidet på sitt senter, skriver Anders Solheim fra Antidoping Norge. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Regningen for antidopingarbeidet på norske treningssentre er ikke det viktigste. Hvor mye det koster samfunnet på lang sikt er langt mer alvorlig.

Heldigvis er det relativt få ungdommer som bruker eller har brukt forbudte dopingmidler. Selvsagt er det bekymringsfullt at noen bruker, fordi dopingbruk kan ha alvorlige konsekvenser og kan ødelegge for den enkelte og pårørende.

Holdningene blant mange ungdommer og utviklingen vi ser, bekymrer oss mer. Ifølge Ungdata, en nasjonal undersøkelse blant unge, synes opp mot 30 prosent av ungdommer som trener på treningssenter, at det er greit å bruke dopingmidler for å endre kroppens utseende. Jo mer man trener, jo mer liberale blir holdningene.

Alvorlig

Dette bør få varsellampene til å blinke, både på treningssentre og i samfunnet for øvrig. Unge gutter påvirkes av kompisgjengen, og ikke minst via sosiale medier. Denne sterke påvirkningen fra usunt treningsinnhold på sosiale medier sprer seg i en enorm scrollefart i en treningsgjeng.

Dette var bakgrunnen for at Antidoping Norge (ADNO) nylig lanserte en kampanje rettet spesielt mot unge gutter på de kanalene de befinner seg. Vi stiller spørsmålet «Skal du la gutta påvirke hva du gjør med kroppen din?».

Treningssenteret selv må ta ansvar for treningsmiljøet og det daglige antidopingarbeidet på sitt senter. Heldigvis opplever vi en bransje som i stor grad tar dette ansvaret i Norge.

I dag deltar over 600 treningssentre i Norge i Antidoping Norges Rent Senter-program. Dette arbeidet finansieres i hovedsak av treningssentrene selv. Vi kan forstå at treningssentre har tøffe marginer, men kostnaden for å være med i Rent Senter-programmet er som regel lavere enn prisen av hva ett enkelt medlem betaler i årlig treningssenteravgift på et treningssenter.

Risiko eksisterer

Grunnmuren i Rent Senter-programmet er det forebyggende arbeidet som treningssentrene samarbeider med Antidoping Norge om. Dette består av kompetanseheving og opplæring av ansatte, besøk på treningssenter og rådgivning.

Trening er sunt. Det er i alle fall utgangspunktet. Samtidig må vi erkjenne at treningssentrene er en risikoarena for dopingbruk. For noen bikker treningen over til et usunt fokus på kropp. Det er derfor en god investering i helse å investere mer i antidopingarbeidet rettet mot denne målgruppen.

Det er prisverdig at bransjeorganisasjonen Virke Aktiv Helse ser disse utfordringene og driver denne problemstillingen fremover. Vi ser også at vi, for å kunne drive et mer omfattende antidopingarbeid på norske treningssentre, trenger ytterligere ressurser.

Med økte midler kan det drives mer operativ forebygging ute på sentrene, gjennomføres flere samtaler med medlemmer man er bekymret for, og tas flere dopingkontroller. Det er forbilledlig at bransjen som Virke Aktiv Helse representerer, vil sikre at eget treningsmiljø er dopingfritt.

Vi er glade for treningssentre som står opp for en helsefremmende treningskultur der dopingbruk får konsekvenser.

Felles front

Treningssentrene som antidopingarena er utrolig viktig, men vi er helt enige med Morten Mørland i Virke Aktiv Helse om at det ikke er den eneste arenaen der det må gjøres en innsats.

Vi må derfor sørge for at en økt innsats på sentrene ikke skjer på bekostning av antidopingarbeid, som for eksempel samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og drift av vår anonyme samtaletjeneste for ungdom, Dopingkontakten. Dopingbruk må bekjempes ved at vi jobber sammen – og på ulike arenaer.

Det må ikke bli slik at diskusjonen om finansiering forsinker det viktige antidopingarbeidet mot en utsatt målgruppe, som stort sett henter informasjonen sin om doping og kropp fra sosiale medier. Da kan kostnadene virkelig bli store – både for gutta selv og samfunnet.