Trenger dagens 60-åringer en ekstra ferieuke?

Våre resultater gir lite støtte til at 60-åringer trenger den ekstra ferieuken for å fungere i arbeidslivet. Muligens fordi de er friskere enn 60-åringene for 50 år siden, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto, modellklarert: Gorm Kallestad, NTB

Det er på tide å revurdere både aldersgrensen og innretningen av ordningen. Og å spørre om andre grupper har et større behov.

I Norge har alle arbeidstagere over 60 år rett til en ekstra ferieuke i året, den såkalte «senioruken». Ordningen ble innført i 1976 for å lette belastningen på eldre i arbeidslivet. Bakgrunnen var at eldre av helsemessige årsaker trengte mer rekreasjon og hvile. Uken var et velferdstiltak, men skulle også bidra til utsatt avgang fra arbeidslivet og redusert sykefravær.

Har den ekstra ferien disse virkningene?

Nei, finner vi i en fersk analyse. Vi har undersøkt hvilken betydning en ekstra ferieuke har for 60-åringers deltagelse i arbeidsmarkedet, sykefravær og mottak av trygdeytelser.

Mindre attraktive på arbeidsmarkedet

En reform i 2009 endret på muligheten til å ta ut senioruken i året man fylte 60. Det gjør at vi kan sammenligne en gruppe som fikk ferieuken dette året, med en tilsvarende gruppe som måtte vente til året etter. Vi undersøker virkninger på ett års sikt.

For arbeidsgivere innebærer mer ferie mindre arbeidskraft. Grovt anslått betaler norske arbeidsgivere rundt 3 milliarder kroner årlig for denne uken i form av redusert arbeidstid. Dette kan gjøre eldre arbeidstagere mindre attraktive på arbeidsmarkedet.

På den andre siden kan ekstra ferie bidra til redusert sykefravær eller bedre mulighet til å hente seg inn og fortsette i arbeidslivet.

Ingen større betydning for «slitere»

Vi finner ingen vesentlige effekter av senioruken på noen av utfallene vi undersøker. Riktignok er det begrenset hvor store virkninger man kan vente av én ekstra ferieuke alene – vi ser bare på hva som skjer i det året man fyller 60 år.

Likevel har vi for enkelte utfall presisjon til å kunne påvise også små endringer. Vi kan blant annet utelukke at senioruken reduserer legemeldt sykefravær med mer enn én arbeidsdag pr. år. Effektene varierer heller ikke systematisk mellom yrkesgrupper, og det finnes for eksempel ingen tegn til at ordningen har større betydning for «slitere».

Jobbe ekstra andre steder

Om noe ser vi en svak indikasjon på at enkelte arbeidstagere bruker senioruken til å jobbe ekstra andre steder.

En illustrasjon kan være en person med fast årsinntekt og ekstra ferie: Ved å jobbe litt ekstra, men ikke en hel uke, kan vedkommende både få mer fritid og høyere inntekt.

Det er ikke ulovlig å jobbe mens man er på ferie, men det er neppe i tråd med ordningens intensjon.

På tide å revurdere

I takt med økende levealder og bedre helse har aldersgrensene økt for en rekke ordninger i pensjonssystemet. Grensen for senioruken har imidlertid vært den samme siden 1970-tallet, en tid da normal arbeidsuke var 42,5 timer og før fleksibel kombinasjon av arbeid og pensjon fra 62 år og AFP (avtalefestet pensjon).

Våre resultater gir lite støtte til at 60-åringer trenger den ekstra ferieuken for å fungere i arbeidslivet. Muligens fordi de er friskere enn 60-åringene for 50 år siden. Forventet gjenstående levealder for 60-åringer har steget med åtte år siden da.

Effekt på sysselsetting og sykefravær er selvsagt ikke den eneste begrunnelsen for ferie. Likevel er det på tide å revurdere både aldersgrensen og innretningen av ordningen – eller spørre om andre grupper har et større behov.

Innleggsforfatterne opplyser om at forskningen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.