Tre grunner til at Putin gjør dette nå

Etter at Ukraina fikk tillatelse til å bruke britiske og amerikanske langtrekkende missiler mot mål inne i Russland, har krigen mellom de to landene eskalert den siste tiden.

Natt til fredag ble Ukraina på nytt rammet av russiske droneangrep. Ifølge Ukrainas luftforsvar skjøt Russland 132 droner mot landet gjennom natten, hvorav minst 88 ble skutt ned.

Angrepene var rettet mot en rekke ukrainske byer, deriblant kystbyen Odesa. De kommer etter at over én million ukrainere torsdag ble stående uten strøm etter russiske angrep mot landets strømnettverk natt til torsdag. 

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, gjestet torsdag «Nyhetskompaniet» på TV 2. Han sier at man natt til torsdag nok en gang så et stort russisk angrep. 

– Det ble brukt 100 droner og rundt 80 ballistiske missiler, som går høyt opp og i rask bane ned igjen, og derfor er vanskelige å skyte ned, sier han, og fortsetter:  

– De traff mye infrastruktur, spesielt energiforsyning, og det er dét som  er den store utfordringen nå som vi går inn i vinteren. 

EKSPERT: Hovedlærer i etterretning Tom Røseth uttaler seg om Ukraina-krigen. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

– Tiltagende situasjon

Energiminister Herman Halusjtsjenko i Ukraina meldte tidlig torsdag at landets strømforsyning var under massivt angrep.

– Nok en gang er energisektoren under omfattende angrep. Kraftstasjoner og transformatorer over hele Ukraina blir beskutt, skrev han på Facebook i morgentimene.

Ifølge Halusjtsjenko, måtte det nasjonale nettselskapet Ukrenergo ty til kutt i strømforsyningen for å hindre at nettet bryter sammen. 

Guvernørene i de tre vestlige regionene Lviv, Volyn og Rivne meldte torsdag at henholdsvis 523.000, 215.000 og 280.000 mennesker var uten strøm. 

Tom Røseth sier at det er vanskelig å vurdere akkurat hvor store skader angrepene har gjort på ukrainernes strømforsyning. 

– Det ønskes å skjules fra ukrainsk side akkurat hvor store skader det er, så det ikke kan brukes fra russisk side for å gjøre nye angrep, sier han. 

– Men det er store utfordringer, konstaterer han. 

VARME: En arbeider fyrer i en ovn for å holde rør varme ved et av Ukrainas kraftverk etter et russisk angrep. Foto: Evgeniy Maloletka/Ap Photo/NTB

Forsvarseksperten sier at situasjonen i Ukraina er tiltagende. 

– Det er fare for at det nasjonale strømnettet, altså det som produseres av de gjenværende tre store kraftverkene, kan falle hvis russisk side oppnår sitt mål med å slå til mot ledninger ut eller inn av disse kraftverkene, sier han.

Samtidig som russerne nå rammer Ukrainas strømnett hardt, meldes det om kaldt vær over store deler av Ukraina, med temperaturer på rundt null. 

En fremtredende FN-tjenesteperson, Rosemary DiCarlo, sa tidligere i måneden at Russlands systematiske angrep på kraftforsyningen kan gjøre den forestående vinteren den hardeste til nå under krigen.

– Massive angrep

Ukraina har mottatt luftvern fra andre land, men har altså ikke klart å holde stand mot de russiske angrepene fra luften. 

Det er det særlig én grunn til, ifølge Tom Røseth.

– Ukraina er et veldig stort land, så det er veldig utfordrende å ha tilstrekkelig dekning over alt og over all viktig infrastruktur, sier han.

Samtidig understreker han at Ukrainas dekning av luftvern nå er relativt godt. 

– Men med så massive angrep som vi har sett den siste tiden, så overbemannes rett og slett luftvernet, og russerne får treff, sier han. 

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at landet nå sårt trenger nye forsyninger med luftvern.

Presidenten sier ikke dermed at lagrene er tomme, men at det ble brukt et betydelig antall raketter fra ukrainsk side for å uskadeliggjøre de innkommende rakettene natt til torsdag.

PLAN: Vladimir Putin har en plan med angrepene mot ukrainsk infrastruktur. Foto: Valery Sharifulin/Pool/AFP/NTB

Flyktningtrøbbel

Så hva er egentlig grunnen til at russerne går til angrep mot ukrainernes infrastruktur?

Røseth forklarer at ett mål er å ramme industriproduksjonen, og med dét, våpen- og ammunisjonsproduksjonen i Ukraina. 

– I tillegg er det å ramme sivilbefolkningen, og få krigstretthet og oppgitthet til å bre seg i samfunnet, sier han, og fortsetter: 

– Det tredje mulige målet er å skape flyktningtrøbbel, som gir et stort problem for Europa, og kanskje også da Europas støtte til Ukraina. 

Se Nyhetskompaniet:
Ukrainas infrastruktur angripes

TV 2 Play