Tre barn på tre år: – Lettere å bare kjøre på

1 hour ago 2

Norske kvinner føder færre barn og blir mødre senere.
Maiken Holberg og Ann-Christin Magnus fikk tre barn på tre år.
De valgte bevisst å få barna tett for å være i samme småbarnsfase.
Fruktbarheten har falt, men har nylig hatt en liten økning ifølge SSB.
Fødselstallsutvalget undersøker årsaker til lave fødselstall og mulige tiltak.

– Det kan være kaotisk, men veldig koselig. Vi har gode rutiner og er i en god flyt, sier småbarnsmødrene Maiken Holberg (36) og Ann-Christin Magnus (44).

Klokken 07.30 på morgenen er det full fart i huset til familien på Sørumsand.

Frokosten skyfles inn mellom gråt og latter, før dagen ruller videre.

Aldersforskjellen mellom barna er minimal: Scott har fylt tre år, Lillie nærmer seg to, og Felix er to måneder.

Tre under tre

Paret har rukket å få tre barn på under tre år. Med andre ord: det er sjelden stille i huset. Selv mener de overgangen fra to små til tre gikk overraskende greit.

Det var Indre Akershus Blad som omtalte historien først.

Kunne du hatt tre barn under tre år?

aJa, lett!bNei, aldri cUsikker

Ikke tilfeldig

Fruktbarheten for kvinner under 40 år har falt betydelig de siste årene. Samtidig fødes det historisk få barn i Norge. I 2024 var det samlede fruktbarhetstallet (SFT) 1,44 barn per kvinne, en svak oppgang fra 1,40 året før. Det var første gang siden 2009, med unntak av pandemiåret 2021 – at fruktbarheten økte, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Det er kvinner over 30 som står for økningen.

For Maiken og Ann-Christin handlet det ikke om tilfeldigheter. Å få barna tett var et bevisst valg, av flere grunner.

De ville være i samme småbarnsfase, slippe å starte på nytt med nattevåk og småbarnslogistikk og gi barna et tett søskenforhold. I tillegg legger ikke Ann-Christin skjul på at alderen er relevant.

Hun er åtte år eldre enn Maiken, og mener det er en fordel å få barna med kort mellomrom og komme seg gjennom småbarnsperioden i ett strekk.

Hverdagen er intens og til tider kaotisk, preget av lite søvn og høyt tempo.

– Når vi først er i den boblen, er det lettere å bare kjøre på, sier de.

Tre ganger på tre år gikk Maiken gravid. Hun fødte sent i desember 2022, 2024 og 2025.

Færre får tre barn

Rannveig Kaldager Hart er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun leder Fødselstallsutvalget, som på oppdrag fra regjeringen undersøker årsaker til fallende fødselstall, konsekvenser for samfunnet og mulige tiltak.

– I Fødselstallsutvalgets delrapport, som ble levert i april i fjor, så vi særlig på årsaker til at unge voksne får barn senere. Spørreundersøkelser viser at unge voksne mener det er mange ting som skal være på plass før de får barn – de aller fleste vil ha en partner og fullføre utdanning, sier Hart til VG.

Rannveig Kaldager Hart

Førsteamanuensis ved UiO og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet

– Andelen som får tre barn har også gått noe ned. En mulig årsak til det er det mange kaller «intensivt foreldreskap» – altså at dagens foreldre bruker mer tid med hvert barn enn det foreldre har gjort tidligere. Når alderen for første fødsel øker, kan det også for noen bli vanskeligere å få det tredje barnet, fordi de da er i en alder der fekunditeten faller, sier hun.

Den fullstendige NOU-en til Fødselstallsutvalget overleveres i februar.

Mange vil ha «alt på plass»

Maiken og Ann-Christin innrømmer at ambisjonene om skjermfrie morgener ikke alltid holder mål i praksis. I perioder må iPad brukes for å få kabalen til å gå opp.

– Nå er vi jo i en boble med dårlig søvn. Det er jo litt krangling og kaos, men også så utrolig mye glede, sier Ann-Christin.

– Med tre små er det ingen hvilepost. Det er én voksen per barn, og én ekstra, sier Maiken.

Samtalen glir etter hvert over i hvordan småbarnslivet har endret måten de tenker på. Det handler mindre om hva de rekker, og mer om hvilke forventninger de har til seg selv og til hverdagen.

– Man har lært seg at når man først får barn, må man til tider sette egne behov litt til side. Hvis man ikke hele tiden tenker på det man selv «går glipp av», men heller har lyst til å leke med barna, blir hverdagen mindre stressende, sier de.

For mange er det blitt viktig å ha karriere og økonomi i orden før de stifter familie. Mens førstegangsfødende i snitt er over 30 år, har Sp-politiker Maren Grøthe nylig sagt til VG at flere bør få barn i 20-årene.

Rannveig Kaldager Hart peker på at dagens ordning med foreldrepenger gjør det økonomisk gunstig for de fleste å vente med å få barn til de er ferdig utdannet og i jobb, fremfor å få barn under utdanning. At stadig flere tar høyere utdanning bidrar dermed til at førstefødsler skjer senere.

Samtidig viser analysene at noen år i arbeidslivet før man får barn ofte henger sammen med bedre lønnsutvikling senere.

– I gjennomsnitt ønsker unge voksne å få barn 2–3 år før faktisk førstefødselsalder. At det tar tid å få «alt på plass» kan være viktig for denne forskjellen, sier hun.

Forstår når man blir forelder

I huset på Sørumsand er det tid for neste post på programmet. Etter frokosten skal de to eldste leveres i barnehagen av mamma «Anki». Treåringen vil ikke ha på seg sko – akkurat i dag, mens toåringen er blid og klar for å dra.

Minstemann Felix får en rask klem av storesøsknene før døren åpnes.

Ute ligger snøen tung og våt i oppkjørselen. Barnevognen må dyttes litt hardere i dag.

– Ha det, Felix. Ha det, mamma!

Er det noe de har erfart, så er det at ting sjelden blir så «idyllisk og perfekt» som man tror – og greit er det, mener de.

Levering gir et lite pusterom, men savnet kommer raskt. For bak gråt og kaos ligger en kjærlighet de mener man først forstår når man selv blir forelder.

– Har dere vurdert å få flere barn?

– Jeg ville ha en flokk, så jeg kunne fint fått en til. Men de skal jo følges opp videre i livet, så det får kanskje holde med tre for nå, sier Maiken.

– Kan være litt fleksible

Maiken er i permisjon nå, mens Ann-Christin tar over om noen måneder. Som kjøpmann på den lokale Rema 1000-butikken er Maiken likevel ikke helt «arbeidsfri» under permisjonen.

– Jeg må jo være tilgjengelig, og på søndager tar vi en liten utflukt til butikken mens jeg må fikse litt og følge opp det som trengs, sier hun.

De tror hverdagen hadde møtt litt flere utfordringer hvis begge hadde en typisk åtte til fire-jobb.

Mange småbarnsforeldre peker på at arbeidslivet fortsatt er rigget for en annen type familieliv enn det mange faktisk lever i dag, og at fleksibilitet ofte er avgjørende for at hverdagen skal gå rundt.

– Vi kan være litt mer fleksible, sier Maiken.

– Psykisk tung prosess

Det er tydelig at familieliv har vært et stort ønske for dem begge. Maiken vokste opp i Spania i mange år, med syv halvsøsken i hus og mange kusiner vegg i vegg.

Som enebarn savnet Ann-Christin å ha søsken i oppveksten. Det ble også en viktig grunn til at hun ønsket flere barn selv.

Veien til trebarnsfamilien var ikke bare lett. Planen var at Ann-Christin skulle bære barna. Paret prøvde i flere år, med nye skuffelser gang på gang. Hun kunne ikke bære barnet selv.

– Det var veldig psykisk tungt. Hver gang håpet man, men ble skuffet, forteller hun.

– Vi prøvde sikkert 14 ganger, sier Maiken.

Så byttet de klinikk, og der fikk de mye støtte. Som to kvinner var de tidlig klar over at det å få barn krevde noen formelle avklaringer.

Selv om de er tydelige på at det ikke finnes én riktig måte å få barn på, var det viktig for dem å ha alt på plass på papiret – først og fremst av hensyn til barna.

Da ble det bestemt at Maiken skulle bære alle tre.

Og det lyktes på første forsøk hver gang.

– Vi turte nesten ikke tro på det før han første faktisk kom ut, sier de.

Med samme donor er barna biologiske søsken.

I dag består hverdagen av akkurat det de hadde drømt om.

Read Entire Article