Torstein krever at Norges største vindkraftanlegg skal rives – Fredag kommer dommen

– Nå er det gått et halvår siden rettssaken var ferdig, og vi håper at det skal gå vår vei.

Det sier reineier Torstein Appfjell til NRK.

Han er leder av Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, som i sommer tilbrakte tre uker i Helgeland tingrett.

Der var han part i skjønnssaken mellom reinbeitedistriktet og Norges største vindkraftverk, Øyfjellet Wind.

På rettens siste dag i juni i sa dommer Jørgen Sætrum at dommen var ventet i slutten av august.

Siden da har domsavgjørelsen blitt utsatt og utsatt.

Men fredag, fire måneder på overtid, opplyser Helgeland tingrett om at dommen skal komme til partene og media.

Men hva dreier saken på Øyfjellet seg egentlig om?

Fikk bygge kraftverk i reinbeitedistrikt

I 2016 fikk vindkraftverket konsesjon av Olje- og energidepartementet (nå kun Energidepartementet), selv om området lå inne i nevnte reinbeitedistrikt.

Derfor er vindkraftselskapet pliktig å komme til enighet med berørte parter om økonomisk kompensasjon.

Dette har man ikke klart, og derfor havnet saken i skjønnsretten for å bestemme størrelsen på erstatningen.

NRK har vært i kontakt med advokatfirmaet Haavind, som representerer Øyfjellet Wind i saken. De har ikke ønsket å gi noen kommentarer før dommen kommer fredag.

– Hvor skal vi være?

Samtidig mener reinbeitedistriktet at hele konsesjonen er ugyldig – og krever at de 72 vindturbinene skal rives og området tilbakeføres til naturen.

De frykter at inngrepene i beiteområdene vil bli så store at hele reindriftens eksistens er truet.

– Absolutt, sier Appfjell og fortsetter:

– Det er ikke bare Øyfjellet vindmøllepark, vi har en hel rekke av inngrep i beitelandet. Arealene skrumper inn. Da blir spørsmålet: Hvor skal vi være?

Helt konkret har reinbeitedistriktets advokater anført at SP-artikkel 27 er brutt.

Det var samme artikkel som Høyesterett mente var brutt i Fosen-saken.

– Vi har prosedert på at konsesjonen til Øyfjellet Wind er ugyldig. Det har vært vårt hovedfokus. Så er det en skjønnsrett, med formål om å fastsette erstatning, sier Appfjell.

Ser likhetstrekk med Fosen-saken

I likhet med Fosen-saken handler også Øyfjellet-saken om tilgang på vinterbeiter til rein.

– Kort sagt er det ett reinbeitedistrikt og én vindmøllepark som er bygd og ferdigstilt før rettighetsspørsmålet var avklart. Det er store likhetstrekk med det som har skjedd på Fosen, mener Appfjell.

Likevel er partene uenige om hvor like sakene egentlig er.

På Fosen ble vindturbinene plassert på et beiteområde.

På Øyfjellet står vindkraftverket ved siden av et beiteområde.

Et sentralt spørsmål for skjønnsrettet han vært å fastslå hvor viktig dette vinterbeitet er for reindriftsnæringen – og i hvor stor grad vindkraftverket er til hinder for bruken.

Øyfjellet Winds advokater har argumentert for reindriftsnæringen kun flytter rein gjennom vindkraftanlegget, og at dyrene ikke beiter der.

Det er Appfjell uenig i.

– Det er motparten som hevder at det bare er en flyttlei. Det stemmer ikke. Det er beiteland også hvor planområdet er.

Krever over 300 mill. dersom turbinene blir stående

Selv om hovedkravet til reinbeitenæringen er riving av vindkraftanlegget, mente Jillen-Njaarkes advokat Pål Gude Gudesen i Dalan advokatfirma i sommer at de var tvunget til å regne frem et erstatningskrav.

Det har de fått stiftelsen Protect Sapmi til å gjøre.

Kravet er todelt, og består av et engangsbeløp på om lag 28 millioner kroner.

I tillegg er det satt frem et krav om en årlig utbetaling på om lag 5,8 millioner kroner – i de 30 årene vindkraftverket har konsesjon.

Altså om lag 205 millioner kroner til sammen.

Men Jillen-Njaarke er ikke den eneste parten fra reindriften som krever kompensasjon.

I tillegg har Berit Kristine Hætta fra Svennan sijte fulgt saken fra retten.

Også hennes reinbeitedistrikt er rammet av vindkraftverket – og derfor krever hun subsidiært 137 millioner kroner.

Det forutsetter et engangsbeløp på 10,9 mill., pluss en årlig utbetaling på 3 millioner kroner i 42 år.

Det er et krav Øyfjellet Winds advokat, Pål Martin Abell i Haavind advokatfirma mener er altfor høyt.

– All dokumentasjon viser at kompensasjonen til distriktet skal ligge på et helt annet nivå enn kravene som er lagt frem, uttalte advokat Abell i sommer.

Ligger an til anke, uansett utfall

Til sammenligning ble reindriften på Fosen enige om en avtale på 7 millioner kroner årlig i 25 år (175 mill. totalt).

I tillegg var det en forutsetning at det skulle legges til rette for beitearealer tilsvarende det som ble tapt av vindkraftverkene.

Reindriften vil også få vetorett over hva som skal skje med kraftverkene etter at konsesjonsperioden er utløpt.

Appfjell får spørsmål om han har noen tanker om at erstatningskravene mellom partene spriker i så stor grad.

– Nei. Men det er vel sånn i alle saker med to parter: Én vil ha mye og én vil ikke betale noe ting. Det er vel vanlig.

– Hva skjer dersom dere ikke får medhold i retten?

– Det har ligget i kortene at en tingrettsdom blir anket uansett, sier Appfjell kontant.

Sterkt inngrep i rettighetene til private parter

– Jeg vil jo si at i fleste saker så blir jo ekspropriasjonsvedtaket ikke kjent ugyldig.

Det sier jusekspert Katrine Broch Hauge til NRK.

Hun har en doktorgrad i erstatningsutmåling i ekspropriasjonssaker og underviser i ekspropriasjonsrett ved Universitetet i Oslo.

Hun kjenner ikke til Øyfjellet-saken i detalj, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Broch Hauge forklarer at ekspropriasjon er et sterkt inngrep i rettighetene til private parter, og at grunnloven sier at dersom det skjer, har man krav på full erstatning for det tap man blir påført i ekspropriasjonssaken.

– Skjønnsretten skal primært gjøre en verdsetting av eiendommene og rettighetene som går tapt eller påvirkes i en slik grad at det gir rett på ekspropriasjonserstatning.

Men dersom det blir et spørsmål om vedtaket om ekspropriasjon er gyldig, plikter retten å avklare også dette spørsmålet før man ser på utmåling av erstatning.

– Konkluderer de med at konsesjonen er ugyldig, vil man ikke utmåle erstatning.

– Hva skjer da?

– Da må man prøve å løse det. Da vil det bli anket og gå som en egen sak.

Broch Hauge sier at ekspropriasjonssaker er ulike og må vurderes hver for seg, særlig dersom det er anført brudd på menneskerettighetene (SP-artikkel 27).

– Tror ikke dommen vil sette presedens

Derfor tror hun ikke fredagens dom vil sette presedens for fremtidige lignende saker.

– Jeg tenker at den ikke vil sette presedens.

– Men Fosen-saken har satt presedens?

– Ja, absolutt. Fosen-dommen er veldig viktig, og viser at domstolene kan sette ned foten på et punkt og kan håndheve SP-27 også etter at tiltaket er oppført.

Hun sier det er viktig både for reindriftsinteresser og alle andre innehavere av eiendom og rettigheter som kan havne i en ekspropriasjonssak å vite at domstolene tør å håndheve en slik regel som SP-27.

– Eller for så vidt andre materielle grenser for hvilke vedtak som kan aksepteres. Dette er et viktig kjennetegn på en rettsstat.

– Har det skjedd mange ganger tidligere at vedtak blir kjent ugyldig?

– Det er jo Fosen da. Det er det absolutt mest kjente saken.