Tjener flesk med svin på skogen

1. påskedag ble tolv griser sluppet ut på skogsbeite på Mosterøy utenfor Stavanger. Det er åttende året ekteparet Rettedal har griser på skogsbeite.

– Vi ser de liker seg ute. De har krøll på halen, og det er tegnet på en glad gris, sier Anders Schanche Rettedal.

Det var i 2017 han og Inger Lise Rettedal ble kontaktet av restauranter som ville ha frittgående griser. Det var etter Mattilsynet sine avsløringer om norsk svinehold.

– Så prøvde vi litt da, og fikk god gehør i markedet. Siden har vi fortsatt.

– Vi har stor etterspørsel etter disse grisene, sier Inger Lise Rettedal til Øyposten som først omtalte saken.

Prisen firedobles

Ekteparet har også innegris. Men prisen de får for utegrisen er mye høyere enn det de får for innegrisen.

Rundt 30 kroner kiloen for innegris, og rundt 120 kroner kiloen for utegrisen.

– Det går nesten dobbelt så mye fôr til utegrisen som innegrisen, og så tar det dobbel så lang tid før de er klare for slakt. Men det er likevel lønnsomt for oss, sier Anders Schanche Rettedal.

– Hvorfor har dere ikke mer enn tolv griser ute hvis det er lønnsomt?

– Det er enormt arealkrevende fordi griser elsker å rote. De pløyer opp jordene og vender på alt. Vi vil ikke at hele øya her skal bli pløyd opp. Nå går de i et inngjerdet område som andre griser allerede har pløyd opp.

Vil ha grisene inne

Kun én prosent av grisene i Norge går ute.

I forbindelse med regjeringens dyrevelferdsmelding som kom i fjor høst, var det flere organisasjoner, blant annet Noah, som ønsket at det skulle bli et krav at grisen skulle få være mer ute.

Men Norges Bondelag var blant de som satte seg imot ønsket.

– Grisen er et litt spesielt dyr fordi den er utsatt for mye smitte. Den har like slimhinner som oss. Når den er ute, er den mer utsatt for smitte enn inne. Det er ikke god dyrevelferd å utsette grisen for mer smitte, sier leder for Rogaland Bondelag Ståle Hustoft.

Likevel liker han det som skjer på Klostergården til ekteparet Rettedal.

– Jeg applauderer nisjeproduksjon der det er ekstra betalingsvilje. Det er helt supert. Så vet jeg at på denne gården er det ikke andre besetninger i nærheten, og dermed ikke fare for å overføre eventuell smitte.

Grisene som går ute hos Rettedal er samme type som innegrisen. Det er en krysningsrase som er avlet for å vokse fort.

– Når disse slippes ut får de mye mer mosjon og de beveger seg over store avstander. De vokser senere. Dyr som vokser senere får som regel bedre fett i kjøttet, og annerledes og bedre smak. Vi beholder de lenger enn vi ville gjort med de inne, så det blir en feitere gris.

Matsvinn blir matsvin

Rettedal selger kjøttet til restauranter, og lager også en del produkter som de selger både i gårdsutsalg og til restauranter.

– Vi merker at mange forbrukere er opptatt av hvordan dyrene har hatt det i livet sitt.

Grisene til Rettedal bidrar også til å minke matsvinnet. De har avtale med den lokale matbutikken om å overta frukt og grønnsaker som skal kastes. Hvert halvår får de mellom 6–8 tonn frukt og grønt som ellers hadde gått i søppelet.

– Dette er en butikk med et kundegrunnlag på om lag 2000. Det sier noe om hvor mye mat som blir kastet i Norge når vi får så mye frukt og grønt fra denne butikken. Vi bidrar til at matsvinn blir til matsvin.