Tingretten kappet sakskostnadene med fire millioner – men lagmannsretten gir dem tilbake

Høsten 2020 utlyste det rødgrønne byrådet i Oslo anbudskonkurranse på drift av inntil 800 sykehjemsplasser. Den samlede verdien av kontraktene er anslått til omkring 10 milliarder kroner.

I tråd med den politiske plattformen til de rødgrønne, ble anbudskonkurransen reservert for «ideelle organisasjoner». Dermed ble de store kommersielle aktørene i praksis utestengt. Disse gikk senere til sak, og anførte at konkurransen var EØS-stridig.

Seier i to runder

Etter først å ha forelagt saken for EFTA-domstolen, konkluderte Oslo tingrett i fjor med at kommunens anbudskonkurranse var ulovlig. De to private aktørene, Norlandia og Stendi, vant dermed saken fullt ut, og fremmet krav om ikke mindre enn 8,1 millioner kroner i sakskostnader. Det syntes tingretten var vesentlig for mye. Erstatningen ble derfor mer enn halvert, til til 3,8 millioner kroner.

Dette borgerlige byrådet anket dommen, og sist uke kom resultatet fra Borgarting lagmannsrett. Der er konklusjonen, mot én stemme, den samme som tingrettens: Kommunen hadde ikke lov til å begrense anbudskonkurransen på den måten som de gjorde.

Saftig salær

Lagmannsretten er imidlertid ikke enig i det kraftige salærkuttet, og skriver:

«Etter flertallets syn er det ikke grunnlag for denne reduksjonen for behandlingen i tingretten. Tingretten synes å ha lagt for liten vekt på at saken ble behandlet i EFTA-domstolen, og at sakens karakter og omfang krevde et betydelig arbeid fra daværende saksøkeres side. I en sak som denne, der det tilsynelatende ikke foreligger noen tilsvarende norsk rettspraksis, og hensyntatt omfanget og innslaget av internasjonal rettspraksis, må det etter flertallets syn i større grad enn tingretten legger til grunn aksepteres at den tapende part må erstatte et omfattende timeforbruk.»

Til gjengjeld mener lagmannsretten at et så høyt timetall i tingretten burde medført betydelig færre timer for lagmannsretten. Tilkjente sakskostnader for ankerunden kuttes derfor fra 6,9 millioner til 4 millioner. Totalt må dermed kommunen ut med drøyt 12 millioner kroner i sakskostnader for de to rundene i retten.

– Dommen bør virke avskrekkende på andre offentlige innkjøpere som vurderer lignende reservasjoner. En åpen konkurranse der alle kan delta og det samlet sett beste tilbudet vinner, er den eneste måten å sikre sosiale mål, fellesskapets beste og fornuftig bruk av offentlige budsjetter, skriver Aksel Joachim Hageler fra DLA Piper i en pressemelding.

Han har representert de private aktørene sammen med Lennart Garnes, og mener lagmannsretten dom, sammen med EFTA-domstolens avgjørelse fra i fjor, gjør det klart at Oslo kommune brøt både EØS-avtalen og anskaffelsesforskriften.

– En veldig klar dissens

Flertallet Borgarting besto av Halvor Aas og Nils Ole Simonsen. Mindretallet, Karl Otto Thorheim, er uenig med flertallet i at den reelle begrunnelsen for reservasjonen var «politisk ideologisk bestemt». Mindretallet mener EU-retten åpner for å forskjellsbehandle av hensyn til sosiale formål og felleskapets beste, og at dette vilkåret ble oppfylt i den aktuelle konkurransen.

Ankefristen i saken løper ut først mot slutten av januar, og Oslo kommune har foreløpig ikke formelt tatt stilling til om dommen skal ankes til Høyesterett.

– Vil vil drøfte ankespørsmålet innen fristen, men kommunen merker seg at det er en veldig klar dissens, der mindretallet støtter vårt syn, sier advokat Ane Grimelid fra Kommuneadvokaten i Oslo.