3 weeks ago
25
Line Andersen slår et slag for LO-modellen og et inkluderende arbeidsliv. – Vi trenger aksept, oppfølging og forståelse.
Publisert 30.11.2024 10:33
Den siste tiden har debatten rast om psykisk syke i arbeidslivet. Det skjer etter at det kom nye høye fraværstall, der det er vekst i fraværet for personer med psykiske lidelser.
Samtidig pågår forhandlingene om en ny avtale for inkluderende arbeidsliv, kalt IA-avtalen.
I den forbindelse vil Line Andersen dele sin historie. Den tidligere NRK-profilen forteller at hun fikk en psykisk diagnose da hun ble utbrent i 2012.
Hun omtaler dem som får disse diagnosene som fightere, som over tid har tatt på seg for mye både på jobb og hjemme.
Da er det viktig å bli møtt med aksept og forståelse på arbeidsplassen, mener Andersen.
– Møtte ikke forståelse
Det opplevde hun ikke at skjedde i NRK.
– Hemmeligheten er at bedriftslegen sa at jeg ikke skulle gå og snakke med ledelsen i bedriften om det, fordi de ikke ville forstå, sier Andersen i studio hos Nyhetskompaniet på TV 2.
Andersen sier hun likevel valgte å være åpen om det.
– Jeg synes ikke jeg møtte forståelse, legger hun til.
TV 2 har vært i kontakt med NRK for å få en kommentar til påstandene.
– Vi ønsker ikke å kommentere enkeltsaker som gjelder tidligere ansatte, sier organisasjonsdirektør Olav Hypher i NRK.
Andersen var ansatt i NRK og var en profilert sportsreporter i kanalen fram til 2019.
Hun forteller at det var i OL-sesongen 2012 hun ble utbrent. Da var arbeidspresset stort, samtidig som hun opplevde sykdom i familien rundt henne.
Stolt av diagnosen
– Jeg pleier å omtale det som en av de stolteste diagnosene jeg har fått. Denne diagnosen er det ofte folk som står på alt de kan – langt mer enn de kan – som får, sier Andersen – som etter NRK-karrieren blant annet er kjent for å ha vunnet «Spillet» på TV 2.
Hun understreker at hun tror – og håper – at situasjonen er annerledes på arbeidsplassene i dag.
For det er viktig å få forståelse både fra ledelsen og fra de andre på jobben, sier hun.
– Det er vanskelig å snakke om det, og tilrettelegge for det. Det er ikke sikkert du vil snakke med alle kolleger om det. Det er lettere å snakke om en brukket arm enn det er å snakke om psykisk sykdom.
– Jeg vet at en usynlig sykdom er vanskelig å forholde seg til. Jeg så ledere i arbeidslivet som ikke klarte å forholde seg til det, selv om de burde være trent på det, sier Andersen.
Står med LO
Den tidligere NRK-profilen sier det er debatten som raser om IA-avtalen, som gjør at hun vil stå fram og fortelle om det.
– Nå når den debatten raser, er jeg opptatt av de tingene vi kan gjøre uten at vi rammer de svakeste. Det handler om aksept, oppfølging, arbeidsmiljø og forståelse. Det viser også fagrapporter, sier Andersen til TV 2.
IA-avtalen går ut ved nyttår. LO ønsker å frede den i fire år til, mens NHO vil ha endringer i sykelønnsordningen – som ofte omtales som verdens beste. Forhandlingene mellom partene skal fortsette på overtid.
Hun reagerer på påstander om at folk bruker psykisk helse som en unnskyldning fordi de ikke vil jobbe.
– Det er ikke sånn at de fleste trenger en motivasjon for å komme tilbake på jobb, de fleste er faktisk syke, sier hun.
Sykefraværet øker
Det sesongjusterte sykefraværet økte med 1,6 prosent i tredje kvartal, til 7,19 prosent. Det er nå på samme nivå som toppen under svineinfluensaen i 2009.
Det egenmeldte sykefraværet økte mest, med 6,6 prosent, mens det legemeldte økte med 0,6 prosent, opplyser SSB.
Sykefraværsprosenten holdt seg på omtrent samme nivå som under svineinfluensaen i 2009.
– Årsaken til den svake økningen i sykefraværet i 3. kvartal var at de avtalte dagsverkene gikk mer ned enn sykefraværsdagsverkene. Samlet utgjorde dette 10,6 millioner tapte dagsverk på grunn av sykefravær dette kvartalet, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Sykefraværet er nå på samme nivå som toppnivået i 2009, opplyser Nav.
– Det er gode nyheter at sykefraværet ikke øker like mye som tidligere i år, men vi ligger fortsatt på et svært høyt nivå. Det er fortsatt vekst i sykefravær med psykiske lidelser, og i tredje kvartal var det i tillegg en uvanlig vekst i sykefravær med luftveissykdommer, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
(NTB)
– Jeg står med arbeidstakerorganisasjonene i dette for å frede IA-avtalen i fire år til, legger hun til.
– Oppskriften på å bli dømt
Samtidig som en psykisk sykdom er mye mer usynlig enn for eksempel en brukket arm, viser Andersen til at det er nettopp det å gjøre lystbetonte ting som er medisinen.
– Det er oppskriften på å bli dømt av andre. Når vi vet at arbeidsmiljøet er noe av det viktigste for å komme tilbake i jobb, er dette en clash som gjør det vanskeligere å komme tilbake på jobb, sier Andersen.
Mener trender etter pandemien gir mer sykefravær
Hun understreker at de aller, aller fleste som har fravær på grunn av psykisk sykdom, faktisk er syke.
– Hvis vi ikke tar med helheten, blir det å vri fokus over på en «quick fix»: Nemlig å skylde på noen for det økende problemet vi har med fravær. Jeg har tro på modellen til LO, slår Andersen fast.
– Må starte med åpenhet
Organisasjonen Mental Helse påpeker at psykiske helseutfordringer bidrar til å øke sykefraværet i Norge.
– Samtidig viser forskning at jobb i de fleste tilfeller styrker vår psykiske helse gjennom mestring og fellesskap, sier kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i Mental Helse.
Hun sier åpenhet og kunnskap på arbeidsplassen kan gjøre at jobb i større grad blir en del av veien ut av psykisk uhelse.
13 råd for bedre arbeidsmiljø
1. Langsomme endringer er de raskeste
Psykososialt arbeidsmiljø bedres ikke med hurtigløsninger. En kort innsats endrer ingenting. Vedvarende oppmerksomhet og prioritering av trivsel bærer de beste frukter.
2. Et godt psykososialt arbeidsmiljø må gjenskapes hele tiden
Det oppstår alltid nye utfordringer og betingelser som krever nye initiativer, handlinger og dialog. Arbeidsplassen er en levende organisme som utvikler seg løpende. Det samme gjør arbeidsmiljøet.
3. Å ha mistillit til andres motiver lammer prosessen
Arbeidet for et bedre psykososialt arbeidsmiljø krever at ledelse og medarbeidere har gjensidig tillit til hverandre og anerkjenner hverandres roller. Forandring startes ved å ta andre på ordet framfor å ha mistillit fra starten.
4. Skap en profesjonell uenighetskultur
Lytt også til tvilerne; det er som regel en kjerne av sannhet i det de sier. Tillit og kritikk er ikke motsetninger. Respektfull uenighet skaper utvikling og plass til forskjellighet.
5. Nei til kjærlighet – ja til anerkjennelse og respekt
Fellesskapet om å utføre et arbeid skaper trivsel – ikke følelsesmessig omklamring. Det er fagligheten som skal anerkjennes på arbeidet. Personligheten skal respekteres.
6. Lederen som sekretær for medarbeiderne
Meningsfulle arbeidsoppgaver krever at ledelsen fjerner hindringer og sikrer ressurser og innflytelse. Det gjør medarbeiderne bedre i stand til å utføre et godt arbeid.
7. Hvis vi bare kunne få gjøre jobben vår
Det gir arbeidsglede å gjøre et godt arbeid. Arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø gir god mening og fremdrift, først når det øker muligheten for å løse de daglige arbeidsoppgavene.
8. Inkludering og dialog er bra, men ikke nok
Møter og samtaler er nødvendige, men de må føre til konkrete og synlige resultater. Handlekraftige aktører må påta seg ansvaret for å sette rammer og ta hånd om prosessen.
9. Spørreskjemaer setter dagsorden, men løser ikke problemene
En kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet gir legitimitet og oppmerksomhet, men er vanskelig å omsette i direkte handling. Handling krever dialog, prioritering og fokus på det konkrete arbeid.
10. Innse manglene og dyrk mulighetene
Psykososialt arbeidsmiljø handler både om å fjerne belastninger og om å skape utvikling og mening i arbeidet.
11. Det er vanskelig å holde båten på vannet når sjøen går hvit
Når det skjer store endringer innad i organisasjonen, kreves det en ekstra innsats for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet.
12. Ingenting skjer av ingenting
Det krevet tid, penger og energi å skape og opprettholde et godt psykososialt arbeidsmiljø. Tenk på det som en nødvendig investering.
13. Meningen med arbeidet skapes i fellesskapet
Fellesskapet om arbeidet er en stor del av meningen med å gå på jobb. Å miste meningen og fellesskapet er ødeleggende for et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Kilde: Mentalhelse.no
– Det må starte med åpenhet, fordi vi vet at mange ansatte kvier seg for å snakke med arbeidsgiver om psykiske helseutfordringer. Skam og tabu henger igjen, og man kan gjøre mye på en arbeidsplass for å gjøre det trygt å være åpen, sier Bergersen.
Hun understreker at alle møter på psykiske helseutfordringer i løpet av livet – og at det er helt normalt.
English (US)