Da krigen i Syria herjet på sitt verste, åpnet Norge sine dører for mennesker på flukt fra vold og undertrykkelse. Vi ga dem beskyttelse, trygghet og en mulighet til å bygge et liv i sikkerhet.
Dette var både en humanitær plikt og en verdig respons på en akutt krise. Nå har imidlertid situasjonen endret seg. Med regimet til Bashar al-Assad svekket og en mer stabil politisk utvikling i Syria, er det på tide å vurdere retur for de syrerne som ikke lenger har behov for beskyttelse i Norge. Asylinstituttet er bygget på prinsippet om midlertidig beskyttelse, og når grunnlaget for oppholdet faller bort, bør flyktninger returnere for å bidra til gjenoppbyggingen av sine hjemland. Å la flyktninger bli værende i Norge når forholdene i hjemlandet tillater retur, undergraver troverdigheten til asylsystemet og svekker respekten for våre regler. Det skaper også en skjevhet hvor de som har fått beskyttelse, fortsetter å nyte godt av norske ressurser uten at det lenger er nødvendig. Disse ressursene kunne heller vært brukt på å hjelpe nye mennesker i nød, både her hjemme og gjennom bistand i nærområdene. Vi vet at det å bygge opp et samfunn etter krig er krevende, og nettopp derfor trenger Syria sine borgere tilbake. Mange av de syrerne som har fått opphold i Norge, har verdifulle ferdigheter og erfaringer som kan bidra til å gjenoppbygge landet og skape en bedre fremtid. Ved å legge til rette for trygg og organisert retur, kan Norge bidra positivt både for Syria og for verdens flyktningsystem. Det er på tide å sette handling bak prinsippene våre: Når beskyttelse ikke lenger er nødvendig, bør retur være neste steg. Dette er ikke bare riktig, det er også rettferdig.