Ti år etter IS – er det over nå?

Syrisk-kurdiske styrker har med støtte fra USA voktet fengsler fulle av IS-fanger siden IS-kalifatet ble nedkjempet i 2019. Foto: Ukjent, AP/NTB

Hva vil skje dersom Donald Trump trekker amerikanske styrker ut av en region der tusener av IS-soldater fortsatt sitter fengslet?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er ti år siden IS (Den islamske staten) gikk til angrep på jesidiene i Sinjar. Nå er området på nytt truet, av regionale interessemotsetninger og geopolitisk uro.

Har sett de uhyrligste krigsforbrytelser

«I love Sinjar», står det med et hjerte.

De meterhøye, røde bokstavene står oppstilt langs veien ved inngangen til Sinjar-distriktet nordvest i Irak, tett inntil den syriske grensen.

De bryter med forventningene våre. Hvem kan fortsatt være glad i dette stedet? Et område som har sett de uhyrligste krigsforbrytelser. Massehenrettelser, voldtekter og bortføringer. Der man stadig blir stoppet av militser, og der droner truende durer over hodet på folk.

Det var i Sinjar jesidiene ble utsatt for IS’ målrettede forbrytelser i august 2014. Foto: Katja Strøm Cappelen

Inntrykket ved innreise til Sinjar er sterkt. Her har jesidi-minoriteten sitt viktigste tilholdssted – et av Midtøstens eldste religiøse samfunn. Det var i Sinjar de ble utsatt for IS' målrettede forbrytelser i august 2014, fordi de var jesidier.

Vi har hørt nobelprisvinner Nadia Murad og andre overlevende fortelle om da IS beleiret området og drepte brødrene deres, solgte døtrene som sexslaver til IS-soldater og kidnappet barna. Vi har hørt ofrene beskrive flukten opp i fjellene, der de var fanget under den hete augustsolen.

Traumene lever videre

IS ble til slutt nedkjempet av lokale styrker fra regionen med støtte fra en bred internasjonal koalisjon. Men traumene lever videre. Mer enn 2700 kvinner og barn er fortsatt savnet, og mer enn 150.000 jesidier lever fortsatt i teltleirer for internt fordrevne i Nord-Irak.

Gjenoppbyggingen er påbegynt, men mange av husene ligger ennå som hauger av sammenraste byggeklosser i stein. Et nyreist minnemonument vitner om det jesidiene betegner som det 74. folkemordet i historien mot dem som folkegruppe og religiøs minoritet.

Likevel, og på tross av alle grusomheter, er det mange som fortsatt er glade i Sinjar. Det er og blir jesidienes viktigste hjemsted, enten de bor i Irak, Europa eller USA. Sinjar er røttene deres, en del av deres kollektive arv og identitet, deres felles bankende hjerte.

Strategisk viktig område

I dag er Sinjar nok en gang truet som hjemland for jesidi-minoriteten, denne gangen av regional tautrekking. Kontrollen over distriktet er uavklart mellom irakiske myndigheter og det kurdiskstyrte Nord-Irak. I tillegg ligger det i et strategisk regionalt «veikryss». Fra øst til vest går det en uoffisiell transportåre som knytter Iran sammen med Syria og Libanon.

Fra sør til nord skal den såkalte utviklingsveien gå, en handelsrute som skal føre Gulfen nærmere Tyrkia. Veiene krysser hverandre, interessene er motstridende og potensielt også eksplosive.

Kampen om innflytelse og kontroll over Sinjar-distriktet er til å ta og føle på når vi besøker området. Det er væpnede kontrollposter overalt, og jesidiene som bor der, blir dratt i alle retninger. De rekrutteres inn i militser som delvis styres utenfra og tas til inntekt for andres politiske interesser.

Resultatet er fragmentering fremfor forsoning og en befolkning som i liten grad blir hørt når beslutninger om området skal tas.

Forsøk på intern samling

De siste årene har jesidigrupper i Sinjar-distriktet gjort iherdige forsøk på å snakke med samlet røst, slik at de i større grad kan påvirke sin egen hverdag og spille konstruktivt inn i de nasjonale forsøkene på å gjøre området tryggere. De har møttes på tvers av politiske tilhørigheter og er kommet til enighet på flere områder.

De har reist sammen til Bagdad, formidlet sine visjoner for området og overbrakt beskjeder til det internasjonale samfunn. De har langt igjen til målet om å redde Sinjar, men arbeidet de har påbegynt, har skapt fornyelse og styrket samhold blant jesidier i Sinjar. Det er små lysglimt i et hav av mørke.

Spørsmålet mange stiller nå, er hva som vil skje dersom Trump velger å trekke de amerikanske styrkene helt ut av regionen, inkludert fra det nordøstlige Syria, slik han forsøkte i 2019. Sistnevnte område deler grense med Sinjar. Syrisk-kurdiske styrker styrer det og har med støtte fra USA voktet fengsler fulle av IS-fanger siden IS-kalifatet ble nedkjempet i 2019.

I nordøst-Syria og Sinjar er frykten nå stor for at Trump vil fullføre tilbaketrekningen han begynte på, når han kommer til makten i januar 2025. I maktvakuumet som da vil oppstå, er det ingen garanti for at IS-fengslene forblir tette.

Det vil kunne kaste enda mørkere skygger over Sinjar og Midtøsten.