Thomas Giertsen fikk et råd om hva som var morsomt med ham: – Oppveksten som småfemi, pinglete vestkantgutt fra Ullerntoppen

– Har du ikke vært på Theatercaféen?!

Thomas Giertsen hever øyenbrynene gjennom telefonen.

For nei, han ville ikke ha journalister inne på sine 325 kvadratmeter på Bolteløkka i Oslo og foreslo i stedet tre steder han har sansen for: Theatercaféen, Bristol eller Hansken.

Theatercaféen ble det, og to døgn senere sitter han der med en serviett i fanget og blunker raskt med øynene. Tartaren er god, konstaterer Giertsen, men det er også blåskjellene, cæsarsalaten, avokadotoasten og chèvre chaud-salaten. Han bestiller det siste og forklarer en uvitende journalist at chaud betyr varm på fransk (uttale: sjååå).

Under bildene av Edvard Munch og Wenche Myhre sitter gjester i finstasen og en guttagjeng som ser ut som de akkurat har gått ut av BI.

Giertsen lener seg frem og hvisker:

– Ser du at det er en bredde i klientellet her? Du er liksom både på BI og Tryvannstua samtidig.

– Du tenker det er en bredde?

– Ja, men se da! sier han og sperrer opp øynene og ser overtydelig mot venstre.

Der sitter et gammelt par i tovet ull og anorakker.

– De ser ut som de bare har kommet inn og sagt: «Vi skal bare ha en kakao og en kanelbolle, så skal vi gå videre til Kikut.»

Han rynker pannen i karakteristisk Thomas Giertsen-stil.