Sist nyttårsaftan feira me i Kristiansand. Det blir også den siste så lenge me har hund.
At det å sende opp millionar av kroner i lufta framleis er ein viktig tradisjon på nyttårsaftan i Noreg, er ei gåte. At himmelen lyser vakkert opp i nokre sekund, blir ein liten premie sett opp mot pengebruken, forsøplinga, ulykkene og uroen for alle dyra som ikkje forstår at me er nokonlunde trygge. Då overgangen frå 2024 til 2025 vart feira i Kristiansand, skjedde det noko som sette varige spor i meir enn eitt levande vesen.
Det meste var godt planlagt, og vår firbeinte skulle få sin siste luftetur for kvelden såpass tidleg at han slapp å bli utsett for fyrverkeriet rundt seg. Det gjekk bra, heilt til dei siste metrane over Tresse. Ein familie etablerte seg rundt noko, og før det gjekk opp for oss kva som skjedde, hadde familiefaren tent på lunta eit par meter frå hunden vår. Faren var i ekstase då fyrverkeriet small rundt og over oss, heilt til det gjekk opp for han at det skremte livet av ein hund som inntil då hadde eit medium forhold til fyrverkeri. Hunden vår skreik og skalv, og måtte bli boren heim att. Men ikkje før familiefaren hadde fått seg ei lekse både av mannen min og si eiga kone. Sikkert ikkje så kult å oppleve med eigne born som publikum.
Episoden sette ein dempar på nyttårsfeiringa, men verst var det at den firbeinte skalv gjennom heile natta. Og dette er berre éi historie om éin hund.
I år blir det feiring så grisgrendt ein kan kome. Men våre tankar går både til rådyra på Odderøya og hundane i Kvadraturen. Er dette verkeleg så viktige og morosame minutt at det er verdt at nokon fryktar for livet i timane og dagane som kjem? Tenk litt på dyra før du sender opp fyrverkeri. Har dei fått sjansen til å kome seg bort?
Nyttårsværet: – Det ser dystert ut for Sør-Norge
Åpen
Bekymret for ny brannsikring i Posebyen: - Håper jeg tar feil
Energidrikk, russebuss og pensjon – dette skjer i 2026
Åpen












English (US)