Telefon til Nav 2025: «Tast 1 for å miste tålmodigheten, eller tast 2 for å miste forstanden»

Jeg er utrolig glad for at Nav finnes. Men systemet kan ta motet fra både den ene og den andre, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Ørn E. Borgen, NTB

Jeg har fullmakt for et familiemedlem som trenger bistand. Går det ikke an å finne løsninger som forenkler det hele?

Jeg liker Nav – en livsviktig instans for veldig mange mennesker. Men dessverre virker det som at systemet er designet for å teste folk flests tålmodighet og forstand.

I dag trengte jeg igjen å få kontakt med Nav på vegne av et nært familiemedlem som trenger bistand etter et hjerneslag.

Åpningstiden er mellom kl. 9 og kl. 15, slett ikke verst for å være et offentlig kontor (til sammenligning har Brønnøysundregistrene telefontid mellom kl. 9 og kl. 12).

Jeg kommer raskt til en vennlig automatisk stemme som sier jeg må «Taste 1 for privatperson». Lett som en plett, tenkte jeg, og tastet 1.

Så begynner utfordringene.

Dumt gjort

Den vennlige stemmen forteller meg at jeg kan «Taste 1 for sosiale tjenester», «taste 2 for arbeid og sykdom» eller «taste 3 for barn og familie». Vel, min henvendelse gjelder en uføretrygdet, så jeg var litt i tvil.

Jeg velger å taste 1. Dumt gjort. Jeg husker ikke helt rekkefølgen her, for det er altså så mange tastevalg, og jeg taster i vei i det jeg tror er rett spor.

Til slutt havner jeg på «Hvis det gjelder uføretrygd, tast #». Hurra, tenker jeg – nå nærmer jeg meg. Men nei da – det var tilbake til hovedmenyen.

Ok, da skal jeg ikke taste 1 innledningsvis. Det neste logiske må da være å taste 2. Og hvis du nå begynner å gå i surr, noe jeg forstår, så er dette «Arbeid og sykdom». Det er jo egentlig logisk, du får ikke uføretrygd hvis du ikke er syk. I mitt hode handlet dette mer om arbeid og sykmelding, men skjønner etter hvert at jeg er på rett vei.

Jeg taster i vei med friskt mot, men klarer likevel å taste feil ett eller annet sted og er tilbake på «Hvis det gjelder uføretrygd, tast #». Tilbake til hovedmenyen der, altså.

Men nå er jeg blitt en råtass og taster meg perfekt gjennom til «Uføretrygd». Og så: kø. Jeg er heldig, jeg er nummer 1 i køen. Og det er jeg ganske lenge. Veldig lenge. Før en vennlig stemme, et menneske, svarer telefonen.

Men den vennlige stemmen kan ikke kan hjelpe meg, for fullmakten er gått ut. Han har imidlertid løsningen på problemet: Hvis jeg har en gyldig fullmakt, er det bare å sende den pr. post. Den kan nemlig ikke sendes digitalt.

Og av erfaring: Innen den er på riktig sted hos Nav, er det gått en måned.

Og en annen erfaring: Har du fullmakt for noen hos Nav, er min erfaring at du fortsatt må «tyvlåne» BankID til den du har fullmakt for, noe som strengt tatt ikke er lov. Jeg får i hvert fall ikke opp relevant informasjon på den jeg har fullmakt for, på min egen bruker.

Utmattet over systemet

Misforstå meg rett: Jeg er utrolig glad for at Nav finnes. Utfordringen er at jeg er en relativt frisk og oppegående person (min vurdering), og jeg mistenker at ganske mange som har et forhold til Nav, har enkelte utfordringer.

Går det ikke an å finne løsninger som forenkler det hele?

Kan hende Elon Musk burde tatt seg en tur til Norge, for akkurat nå har vi en halvveis digitalisert offentlig forvaltning der du må taste til du går i surr, printe, sende, huske forsider og tyvlåne BankID.

Og som rett som det er, kan ta motet fra både den ene og den andre, og en ny Nav-klient er plutselig på vei inn. Utmattet over systemet.

Og du – skulle du finne på å bli verge for noen? Vel, da er det Statsforvalteren du må forholde deg til, og det er enda mer halvveis digitalisert og fullstendig galskap. Styr unna!

Jeg har vært verge og mistet forstanden, men har fått den tilbake nå.

Til slutt en kuriositet: Hvis du skal søke om MinID-pinkoder på vegne av en eller annen du har fullmakt for (så du slipper å tyvlåne BankID), må du sende brev pr. post til Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Difi). I rest my case.