3 hours ago
4
Heller ikke Borgarting lagmannsrett har fått vite hvorfor kvinnen ble nektet adgang til flyplassen. Hun hadde jobbet på flyplassen i 15 år da hun i 2022 plutselig ble nektet adgang.
Nå er staten dømt for brudd på menneskerettighetene.
Borgarting lagmannsrett slår fast at staten, ved Samferdselsdepartementet, har brutt artikkel 6 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Bestemmelsen regulerer retten til en rettferdig rettergang.
Selv om ingen har kunnet svare på hvorfor kvinnen plutselig mistet adgang til sin egen arbeidsplass, har hun selv en mistanke. Den kan du lese mer om lenger ned i saken.
Adgangskortet deaktivert
Kvinnen har jobbet innenfor sikkerhetssonen på Gardermoen siden 2007.
Hele tiden har det vært krav om bakgrunnssjekk på flyplassen, der både vandel, identitet, utdannelse og ansettelsesforhold har inngått.
Godkjent bakgrunnssjekk gis av Luftfartstilsynet.
På grunn av flere og flere terroraksjoner rundt om i Europa, ble det innført en ytterligere sikkerhetsventil i 2016. Siden har det også vært krav om såkalt akkreditering, noe som gjennomføres av politiet.
Sist gang kvinnen fikk godkjent bakgrunnssjekk, var i april 2018. I oktober 2022 søkte hun Luftfartstilsynet om fornyelse. Søknaden ble aldri behandlet, fordi hun hadde godkjenning frem til april året etter.
Likevel ble det sendt en automatisert melding til politiet om sjekk av akkreditering. 3. november 2022 kom det negative svaret. Elleve dager senere, den 14. november, fikk Avinor beskjed om dette av politiet.
Da kvinnen kom på jobb samme dag, fungerte ikke adgangskortet. Sjefen ba kvinnen om å forlate området umiddelbart, uten noen begrunnelse eller informasjon i det hele tatt.
Heller ikke sjefen hennes visste hvorfor kvinnen plutselig var nektet adgang til sin egen jobb.
Kan ikke si hvorfor
En uke etter at hun ble sendt hjem, fikk hun et brev fra Luftfartstilsynet med informasjon om at hun hadde fått negativt svar på akkrediteringen fra politiet.
De eneste som den dag i dag vet hvorfor politiet ikke ga kvinnen akkreditering, er politiet selv.
Det er også grunnen til at staten nå er dømt for brudd på menneskerettighetene. Retten legger til grunn at kvinnen i realiteten er avskåret fra å få prøvd rettmessigheten av vedtaket.
«Hun har i praksis ingen reell tilgang til domstolen», står det i dommen.
– Vi har ingen opplysninger om begrunnelsen for det opprinnelige vedtaket. Hun er veldig tilfreds og fornøyd med å vinne frem, sier kvinnens advokat Eirik Pleym-Johansen.
Selv om vedtaket nå er kjent ugyldig, har kvinnen fortsatt ikke fått vite hva som lå til grunn for avgjørelsen.
Heller ikke regjeringsadvokat Andreas Runde vet hvorfor kvinnen mistet adgangen.
– Verken jeg eller klientene mine vet det, sier Runde til TV 2.
Han representerte staten ved Samferdselsdepartementet i retten.
– Jeg har ikke fått diskutert dommen med klienten ennå, så det er litt tidlig å si noe om den, utover at vi har lest avgjørelsen og tatt resultatet til etterretning. Vi skal nå vurdere en mulig anke til Høyesterett, sier Runde.
Søsteren til kjente kriminelle
Da saken var oppe til behandling i tingretten i mars i fjor, ble staten frikjent. Av dommen fra tingretten kommer det frem at kvinnen selv har spekulert i hvorfor politiet fattet vedtaket.
For selv om hun selv har rent rulleblad, er ikke det tilfellet for flere av familiemedlemmene hennes.
«Politiets beslutning om ikke å gi akkreditering synes å bygge på at N.N. sin bror er tiltalt og at hennes halvbror er etterlyst i en omfattende narkotikasak. Beslutningen om ikke å gi N.N. akkreditering synes å være benyttet som et pressmiddel overfor hennes brødre i straffesaken», anførte kvinnen i tingretten.
Påstanden er derimot bare spekulasjoner, og de to rundene i retten har ikke gitt noe nærmere svar på om brødrenes historikk har noe med saken å gjøre.
En av kvinnens brødre ble nylig dømt til mange års fengsel for grove narkotikalovbrudd. Kvinnens halvbror er internasjonalt etterlyst av Kripos, som mener han har smuglet og solgt store mengder narkotika til Norge.
Midlertidig forskrift
Mens lagmannsretten er enig med kvinnen og hennes advokat i at vedtaket er ugyldig, nettopp fordi man ikke har hatt noen mulighet til å prøve vedtaket, mente staten at både Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet handlet i tråd med gjeldende regelverk.
Hjemmelen for å gi den såkalte akkrediteringen ligger i politiregisterforskriften § 38-5, og det er politiet som har kompetansen.
Kravet om akkreditering ble tatt inn forskriften etter en rekke terrorangrep i Europa i 2016. Grunnen til at politiet ikke har begrunnet vedtaket, er rett og slett at forskriften sier de ikke skal gjøre det.
«Ved akkrediteringen kan politiet bare legge vekt på opplysninger som er relevante i forhold til formålet med akkrediteringen. Sak om akkreditering skal forelegges Politiets sikkerhetstjeneste for uttalelse», heter det i forskriften.
Og enda viktigere:
«Akkreditering gis i form av tilbakemelding til sikkerhetsansvarlig for arrangementet mv., og skal bare gi uttrykk for om personen akkrediteres eller ikke. Slik tilbakemelding er ikke gjenstand for klagebehandling...»
«Formålet var å styrke sikkerheten på flyplasser, fordi ansatte frem til da ikke hadde blitt kontrollert opp mot etterretningsopplysninger hos Kripos og PST. Regjeringen ønsket å få på plass en ordning 'umiddelbart'», står det i dommen fra Borgarting lagmannsrett.
Men forslaget, som var ment å være en midlertidig løsning, ble aldri sendt ut på høring. Det var ifølge dommen flere personer som måtte slutte i jobbene sine på Oslo lufthavn da kravet ble innført.
I dag, over åtte år senere, er det fortsatt ikke kommet på plass en permanent ordning.
«I praksis har kravet ført til at en rekke personer har mistet jobben uten begrunnelse og uten mulighet for å få prøvd dette i overordnet organ og/eller i domstolene. Det er fremdeles uklart hvilken permanent løsning som eventuelt skal erstatte den midlertidige», skriver Borgarting lagmannsrett.
English (US)