4 hours ago
4
To av tre barn er redde for stikk, men flere sykehus krever egenbetaling for det legene mener hjelper mot frykten. – Hårreisende, sier Rødt-politiker Seher Aydar.
Publisert 15.01.2025 23:36
Barnekirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus gjør det de kan for å lindre smerte og berolige redde barn som kommer til undersøkelse og behandling.
– Jeg gir narkose, beroligende og smertestillende til barn som skal gjennomføre operasjoner. Og til barn som skal gjennom skumle og smertefulle prosedyrer, forteller overlege Tor Thomas Vatsgar.
Gastroskopi er ett eksempel på en undersøkelse de fleste voksne klarer uten bedøvelse.
– Men barn får selvfølgelig narkose når de skal ha en slange ned i halsen, forklarer han.
To tredjedeler av barn er redde for stikk, om det er en blodprøve, en venekanyle eller en sprøyte, opplyser han.
– Mange tenker at det bare er et stikk og det går fort over. Det som er realiteten, er at veldig mange barn blir kjemperedde og traumatisert. Bare én uheldig episode kan gi stikk- og helseangst, som kan vare helt opp i voksen alder, forteller Vatsgar.
Overlegen har selv en veldig enkel og effektiv løsning for redde barn, nemlig bedøvelse på huden gjennom krem eller plaster.
– Hvis det får ligge på minst tre kvarter, så gir det veldig god smertelindring. Det er et veldig bra tiltak for å forebygge redsel for stikk, sier Vatsgar.
Egenandel for barn
Men smertelindring for barn koster. Barneklinikkene ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Telemark og Sørlandet sykehus krever betaling for bedøvelse av barn på 75 kroner per gang. For kronisk syke kan det fort bli mange prøver, og et betydelig beløp.
– Dette er noe som alle fagmiljøene er unisont imot. Leger og sykepleiere som jobber med barn, alle er imot egenbetaling, sier Vatsgar til TV 2.
Han forteller at han som medlem av Legemiddelkomiteens underutvalg om smerte har jobbet med å få slutt på at sykehusene kan ta betalt for lindring av barns smerter.
Siden fagmiljøenes protester så langt ikke har ført fram, setter overlegen nå sin lit til Rødts stortingsrepresentant Seher Aydar.
Rødts helsepolitiske talsperson gir overlegen full støtte.
– Dette syns jeg egentlig er helt hårreisende. Jeg kan ikke skjønne at man skal styrke sykehusøkonomien med egenandel på barn som får smertelindring. Det gir ikke mening, sier Aydar.
Ber Vestre rydde opp
Aydar er medlem av helsekomiteen på Stortinget, og har sendt et skriftlig spørsmål til helseminister Jan Christian Vestre, der hun krever at egenbetalingen blir fjernet.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at helseministeren kommer til å rydde opp i dette, sier hun.
Aydar mener egenbetalingen strider mot prinsippet om gratis helsetjenester for barn under 16 år.
– Barn som er syke eller trenger behandling, er allerede i en sårbar og vanskelig situasjon. Vi må huske at barn ikke er voksne, og det er derfor vi har et gratisprinsipp, sier Aydar.
Hun tar sterkt avstand fra at sykehus fraviker gratisprinsippet overfor barn, og samtidig pålegger foreldre som kanskje har dårlig råd en ekstra byrde.
– Det er en helt unødvendig utgift, mener hun.
Helseministerens skriftlige svar til Stortinget var ikke kommet onsdag kveld.
En vekker
Overlegen understreker at kravet fra fagmiljøet om å fjerne egenbetalingen ikke bare er rettet mot sykehusene, men i enda større grad mot at muligheten til å ta seg betalt for at barn har smerter, må vekk.
– Det er jeg veldig enig i. Og jeg tenker at når vi på Stortinget har vært uvitende om at man tar betaling fra barns smertelindring, så er det viktig at vi får den informasjonen og beskjeden, sier Aydar.
Det er en forskrift i loven fra 2016 om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som gir sykehusene anledning til å pålegge foreldre en egenandel for smertebehandling av barn.
Rødt-representanten krever at helseministeren sørger for at forskriften blir fjernet.
– Når jeg hører overlegen snakke om traumene barna kan få, så føler jeg at dette blir enda viktigere, sier hun.
Voksne har nålefobi
Vatsgar sier at det skal gode grunner til for å foreta undersøkelser og prøvetaking av barn.
– Vi tar ikke blodprøver av barn for sikkerhets skyld, understreker han.
Særlig kronisk syke barn gjennomgår veldig mye, og har de først fått en dårlig opplevelse kan det være vanskelig å reparere skaden, forteller han.
– Så da må vi jobbe mer med de pasientene. Kanskje de trenger tunge beroligende medisiner før de skal til en prosedyre. Kanskje de trenger narkose til en prosedyre som bare er noe så enkelt som et nålestikk fordi de har den erfaringen med seg.
Å holde et barn fast eller på annen måte bruke tvang skal ikke skje under for eksempel blodprøver eller vaksiner, fordi det kan forverre barns angst. Noen ganger blir psykologene på sykehuset involvert, forteller Vatsgar.
– Men det er jo kjemperessurskrevende. Mange voksne har nålefobi, ofte på grunn av uheldige erfaringer fra barndommen. De utsetter så lenge som overhodet mulig å gå til legen. De går ikke til tannlegen, så det kan jo ha konsekvenser for liv og helse.
I verste fall er det for sent når de endelig våger å komme til undersøkelser.
– Så det er viktig å forebygge allerede fra de er små.
English (US)