Bodø kommune har bygget nytt rådhus, nytt konkurransebasseng og brukt flere titalls millioner for å bli europeisk kulturhovedstad.
I vår kom baksmellen. Bodø kommune må spare for å unngå å havne på Robek-lista, og kommunedirektøren har foreslått å legge ned flere skoler og barnehager.
Flertallet i bystyret vedtok en rekke drastiske endringer, blant annet nedlegging av Gjæran barnehage og ungdomstrinnet ved Saltstraumen skole.
I løpet av høsten skal bystyret ta stilling om de skal legge ned enten barneskolen på Hunstad eller Alstad, samt hvilken barnehage i sentrum som skal legges ned.
Saken har vakt voldsomme protester blant elever, foreldre og ansatte. En rekke bystyrerepresentanter klaget inn lovligheten ved forslaget til Statsforvalteren. De mener vedtakene er gjort uten å ta tilstrekkelig hensyn til barns beste
I løpet av høsten skal bystyret behandle siste del av den betente saken. Signalene fra posisjonen tyder på at enten Alstad eller Hunstad barneskole styrer mot en nedleggelse.
Begge skolene har om lag 300 elever hver.
Nå tar stortingsrepresentant Sofie Marhaug i Rødt saken til Stortinget. I et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren spør hun om regjeringen vil stramme inn dagens praksis, for å sørge for at kommuner ikke kan legge ned barnehager og skoler ulovlig?
– I sommer tok Statsforvalteren lovlighetsklagen fra en rekke bystyrerepresentanter til følge. Da vedtaket ble kjent ugyldig, var allerede noen av de ulovlige vedtakene i ferd med å bli gjennomført (nedlegging av Gjæran barnehage og ungdomstrinnet på Saltstraumen skole).
Marhaug mener det er dypt problematisk at Bodø kommune har lagt ned barnehage- og skoletrinn ulovlig.
– Jeg har valgt å stille spørsmål om de ulovlige vedtakene om å legge ned Gjæran barnehage og Saltstraumen. Jeg er redd for at det er en praksis hvor man legger ned barnehager og skoler over en lav sko uten å ha fulgt prosedyrene som må følges i saksbehandlingen av så alvorlige vedtak for de det gjelder, for barna, sier hun til NRK.
Og legger til:
– Jeg er redd for at den praksisen skal spre seg, og at man tenker at hvis vi gjør det raskt nok, så kan vi legge ned selv om vi ikke tar hensyn til barnets beste for eksempel.
– Jeg mener man iallfall bør ha et tidsvindu og en planhorisont som er så lang at det faktisk er mulig å levere en lovlighetsklage og få den vurdert uten at vedtaket settes i verk, sier Marhaug.
Og legger til:
– Jeg håper dette ikke skjer igjen. Jeg håper vi kan få en strammere forvaltning, sånn at kommuner ikke tar seg for store friheter, men legger opp til et løp som gir bedre prosesser enn det vi har sett i Bodø kommune og det vi ser i Stord nå.
Kunnskapsministeren har foreløpig ikke svart på spørsmålet.
English (US)