Ta en økonomisk «helsesjekk»: – Det er fort gjort å la seg blende av hva andre har

Tid for å få litt orden på økonomien? Eksperten har ett soleklart råd til hvor du bør starte.

Januar er tiden for økonomiske skippertak og nyttårsforsetter. Marie Olausen (fra venstre), Hallgeir Kvadsheim og Kjersti Grønseth deler sine råd. Foto: Privat, Olav Olsen/Aftenposten, Terje Bendiksby/NTB

– Hvis du skal lykkes med å ta grep for egen økonomi, må du først finne svar på ett spørsmål, sier Kjersti Grønseth, bedre kjent som ForbrukerfrueForbrukerfrueGrønseth er siviløkonom og ledelsesrådgiver som deler råd om personlig økonomi på Instagram og Facebook..

«Hvorfor?»

Spareeksperten mener at nyttårsforsettene raskt ryker, hvis den eneste motivasjonen du har er at andre sier det er lurt.

Men hvordan finner man ut hvorfor?

– Begynn med å spørre deg selv hvor det gjør vondt. Er livet for hektisk? Lever du fra lønning til lønning? Får du ikke nok tid til familien? Gjør det vondt at du ikke får dratt på ferie? Når du finner ut av hvorfor du skal ta grep for økonomien, blir du på en måte uslåelig, mener Grønseth.

Privatøkonom og Luksusfellen-profil Hallgeir Kvadsheim mener det finnes enkle grep, som sammen med litt selvdisiplin, kan gjøre utslag for lommeboken.

Og han har et klart råd til hvor du bør starte:

– Begynn med å skaffe deg oversikt! Alle har penger å tjene på det, sier han til Aftenposten.

Lag budsjett

Nyåret kommer med blanke ark. Skattekortet kom i desember og bankene sender ut oppstillinger for kontoer og fond i januar. I tillegg spår Norges Bank reallønnsvekst i 2025.

– Det er det fine med starten på året. Det er lettere å få oversikt over egen økonomi. Januar er en god mulighet for å ta en økonomisk «helsesjekk», sier Kvadsheim.

Han foreslår å gå frem slik:

• Sjekk status på boliglån, billån og annen kreditt.
• Se hva pengene dine gikk til i 2024. Før du begynner å lage kompliserte excelark, bør du sjekke nettbanken. Der er det ofte en enkel oversikt over forbruket.
• Lag et budsjett for året som kommer. Der kan du ta utgangspunkt i oversikten for fjoråret.

– Gjør det enkelt, sier han.

I Luksusfellen bruker han SifosSifosForbruksforskningsinstituttet SIFO, tidligere Statens institutt for forbruksforskning, er et norsk statlig forskningsinstitutt med fokus på forbruksforskning satser til å lage budsjetter.

– Hvis du googler «sifo» og «budsjett», kommer du til en nettside som lager et ganske stramt budsjett for deg. Det kan fungere som et utgangspunkt.

Ring banken i januar! Sjekk hva konkurrentene tilbyr, kanskje du får presset ned renten på boliglånet? Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Spare, spare og spare

I budsjettet bør det være en egen post for sparing. Og du bør ha en buffer-konto, slik at uventede utgifter ikke skaper humper i hverdagen.

– Sett av 5000 kroner i første omgang. Det er en fin sum for studenter, sier Marie OlaussenMarie OlaussenHun er foredragsholder, og har skrevet to bøker om sparing og personlig økonomi., også kjent fra instagramkontoen «Hvordan bli rik».

Deretter gjelder det å kvitte seg med kredittkort- og annen forbruksgjeld.

– For de mer etablerte bør bufferen dekke to ganger månedlige faste utgifter. Så kan du begynne å sette penger i morsomme fond og annen sparing, sier hun.

Hun kommer også med en oppfordring: Ikke sammenlign deg med andre.

– Det er fort gjort å la seg blende av hva andre har og bruker penger på. Prøv heller å tenke: Hva er det jeg har på konto, hva kommer inn og hva trenger jeg?

Så var det renten ...

De sårt etterlengtede rentekuttene fra Norges Bank lar fremdeles vente på seg. I desember sa sentralbanken at renten tidligst skal ned i mars.

Men det kan hende du har penger å spare på å ta en telefon til banken nå.

– Har du et vanlig boliglån med grei dekningsgrad og har rente på mer enn 5,6 prosent, bør du ta en telefon og be banken begrunne det for deg, sier Kvadsheim.

Det er fort gjort å glemme abonnement, eller for eksempel være tilsluttet flere treningssenter samtidig, når du kun trenger ett. Foto: Berit Roald / NTB

På forhånd kan du sjekke boliglånstilbud hos Finansportalen.no eller Penger.no. Da kan du vise til prisene hos konkurrentene når du snakker med din bank.

– Ellers er renteradar.no genialt for den konfliktsky. Der kan du også sammenligne boliglånet ditt med andre banker. I tillegg lager de et forslag til e-post som sendes til banken på dine vegne.

Blir du ikke møtt på kravet, er nok tiden inne for å bytte bank.

Sjekk «lommetyver»

Det er vanskeligere å få forsikringsselskapene til å gå ned i pris.

– De har bokstavelig talt et manus de følger når du ringer for å prute, sier Kvadsheim.

Men du kan gå via et anbudsselskap på nett og få tilbud fra konkurrenter på forhånd. Strømselskap er heller ikke noe du bør ha overdreven lojalitet overfor.

Se samtidig opp for «sovende» abonnement. Det er fort gjort å tegne et abonnement og så glemme det. På mobilen kan du sjekke abonnementene i appstore. Noen banker lar deg også sortere på faste trekk.

– Det er lurt å tegne abonnementer på et kort du sjelden bruker. Da er det enkelt å se hva du betaler for, sier Hallgeir Kvadsheim.