2 hours ago
1
Når det «vanlige» livet ikke frister, tar noen sats og drar. Her er tre historier om ulike liv på reise.
«Bare for ett år»
Hverdagen på Bislett gled sakte unna.
Patrick Carlos Olsen (41) jobbet som personlig trener i Oslo. Likevel trakk han stadig oftere ut i skogen – bort fra byen.
En tanke begynte å feste seg:
Hva om livet egentlig var et annet sted?
Foto: Runa AndersenDet sendte ham nordover. Til Lofoten.
Sommeren 2018 bodde han i en Toyota RAV4. Det var nok til å tenne gnisten.
Han likte livet på hjul.
At utsikten skiftet. At tempoet sank.
«Bare for ett år», tenkte han da han kjøpte en Solifer 594 fra 2000.
Det er syv år siden.
Foto: PrivatI dag lever Patrick fortsatt i den samme bobilen.
Uten fast adresse og nesten helt off-grid. Solcellepanelet på taket gjør jobben.
Bobilen står sjelden stille lenge, og ofte akkurat der bølgene treffer først.
På en bølge på den spanske øya Fuerteventura. Foto: Mata Moles– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
Patrick smiler.
– Det er mye mer sosialt enn folk tror.
Sommertur til Danmark med gode venner. Foto: PrivatDagen starter tidlig, rundt seks, med litt jobb på PC-en før solen bryter horisonten.
Så er det havet.
Deretter: mat. Kanskje en økt til på bølgene.
Kvelden går roligere.
Matlaging. Prat. Nye bekjentskaper på parkeringsplassen.
Jobben har han med seg. Han jobber remote for et norsk programvareselskap. I tillegg driver han egne prosjekter. Akkurat nå utvikler han en ny app.
Hva er «vanlife»?
- Vanlife er en livsstil der folk bor og lever i en bil, varebil eller annen type kjøretøy.
- Livsstilen har vokst fram på sosiale medier med #vanlife.
- Mange bruker solceller og egenutstyr for å være selvforsynt.
Rutinene har blitt holdepunktet i et liv uten faste rammer.
Fellesskapet finner han særlig i surfemiljøet. Det er der han kjenner seg hjemme.
Som homofil surfer har han fått laget sitt eget regnbue-surfebrett. Det blir med ham verden rundt.
Brettet er laget av det norske surfebrettmerket «Frost» i Lofoten. Foto: Eliah LillisDet praktiske tar han når det kommer.
Vann fylles. Toalett tømmes. Ekstra lading hvis solen uteblir.
Det meste ordner seg. Bortsett fra én ting.
– Dating.
Han ler.
– Det er ikke akkurat kø av single, homofile menn på parkeringsplasser langs kysten.
Foto: Runa AndersenForestillingene mange har, stemmer dårlig.
– Folk tror jeg er en minimalistisk veganer som driver med yoga.
Han rister på hodet.
Det mange lurer på, er om vanlife er dyrt.
– Det trenger ikke være det. Lager du maten selv og tar vare på bilen, kan du leve ganske rimelig. Drivstoff er den største utgiften.
Patrick savner ikke leiligheten i Oslo.
Parkert under nordlyset som danser over himmelen. Foto: Privat
– Jeg føler meg faktisk mest hjemme inni bilen. Uansett hvor den står.
Når han er i Norge, har Jæren blitt en slags base.
A4-livet frister lite.
– Jeg prøver heller å samle øyeblikk. For meg selv og for dem jeg møter på veien.
Solnedgang en sensommer på Jæren. Foto: PrivatPatrick Carlos Olsen er bare én av flere nordmenn som har valgt et liv i bevegelse.
Fem jenter på de syv hav
Høsten 2025.
Mens venner pakket til studiestart, sto fem 20-åringer på en brygge i Oslo – med jerrykanner, tauverk og hermetikk.
De hadde kjøpt seilbåt.
En 37 fots Hero 114.
Kveldsbad fra «Fatuhiva» utenfor Marokko. Foto: PrivatElise Anine Prestegård Wurschmidt, Lisa Strand Festervoll, Eva Hole Rødland, Thelma Johanne Hvidsten Hem og Amalie Sundnes Harjo bor nå på «Fatuhiva».
Planen var ett år.
Nå snakker de om to. Kanskje tre.
Jentene ble kjent på skoleskipet «Sørlandet» i 2022, da de krysset Atlanterhavet med A+ World Academy.
Livet om bord ga dem et fellesskap – og en frihet som ble vanskelig å gi slipp på.
– Vi hadde fått smaken på noe annet.
Foto: PrivatDe jobbet og sparte alt de tjente.
Til slutt var det nok til drømmeskuta.
Nå går hverdagen i takt med havet – og med lister over alt som må fikses.
– Ting ryker hele tiden.
Seil må sys, vinduer lekker, motorer må fikses.
– Seillivet er tålmodighet.
De sover og lever tett. Noen dager går det lett. Andre dager er det mer krevende.
– Vennskapene blir satt på prøve når vi er slitne, våte og lei.
Samtidig er det nettopp det som får det til å fungere.
– Hvis noe går galt, er det bare oss. Vi må løse alt sammen.
Strikkepause. Foto: PrivatDet er ingen dans på roser. Men så kommer øyeblikkene som gjør alt verdt det.
Delfiner langs baugen. Små, vakre havner. Folk de aldri ville møtt ellers. Steder de bare skulle bli én natt, og ender opp med å være i flere uker.
– Planer er ferskvare.
Alt de eier og trenger, er med på båten.
aFlere år, lettbEtt år hadde holdtcNoen måneder er nokdAldri i livet
Det gir et lavt forbruk. Det meste brukes om igjen. Og når noe ryker, må det repareres.
– Vi lever med lite, og det holder, sier jentene.
Underveis dokumenterer de livet til sjøs i sosiale medier. I skrivende stund har de over 14.000 følgere på Instagram.
Eva Hole Rødland i bølgesprut utenfor Las Palmas. Foto: PrivatReaksjonene hjemme har vært delte – fra heiarop til bekymrede spørsmål.
Ute i verden er folk ofte mest nysgjerrige.
– Spesielt når folk skjønner at vi er fem jenter. Uten mannlig kaptein. Da blir det mange spørsmål.
– Hvordan tør man egentlig å hoppe ut i et prosjekt som dette?
Jentene tror mange stopper seg selv.
Redde for å starte for sent. Redde for å mislykkes. Eller for at drømmen rett og slett er for stor.
– Man må bare kjøre på, sier de.
Og håper flere tør å gjøre det samme.
218 sofaer senere
Jørn Bjørn Augestad vokste opp på en liten øy utenfor Stavanger.
Ingen internett. Bare NRK1 på TV.
Verden var det han så rundt seg – og det som fantes i barneleksikonet faren leste fra ved sengekanten.
Foto: Privat– Jeg husker bildene av pyramidene i Egypt. At de var tusenvis av år gamle, og fortsatt sto der.
Allerede da begynte han å lure på hvordan det måtte være å gå mellom dem.
Lite visste han at en dag skulle han bli den yngste nordmannen til å besøke alle verdens land.
Vendepunktet kom i 1999. Da var Jørn ti år gammel.
En utvekslingselev fra Japan flyttet inn hos familien på Finnøy. Hun het Makiri, og ble som en storesøster.
Makiri fra Japan bodde ett år hos familien Augestad. Foto: PrivatHun fortalte om lyntog, sumobrytere og en hverdag milevis unna den Jørn kjente.
– Jeg syntes hun var utrolig modig. Da bestemte jeg meg: Når jeg blir like gammel som henne, skal jeg gjøre det samme.
Som 16-åring dro han på utveksling til Østerrike.
Derfra gikk det rett videre – én måned med Interrail gjennom Europa.
– Etter det var det umulig å gå helt tilbake til livet jeg hadde hatt før.
Jørn kysser en av verdens mest piercede kvinner i Edinburgh. Foto: PrivatÅrene som fulgte fikk en fast rytme: jobbe, spare, reise.
Så leste han en dag om en nordmann som hadde besøkt alle verdens land.
– Da slo det meg: Dette kan faktisk være mulig.
I 2015 solgte han alt han eide og begynte å leve som nomade på fulltid.
Somrene jobbet han som guide i Norge. Resten av året var han på farten.
– Med litt økonomisk disiplin kunne jeg spare 100–150.000 kroner på én sommer. Det holdt resten av året.
Foto: PrivatI mars 2019 landet han på Seychellene.
Da hadde han vært i samtlige av verdens land.
– Det var et antiklimaks, sier han.
Det var menneskene som betydde noe. Opplevelsene. Hverdagen underveis.
Flere steder gjorde spesielt sterkt inntrykk: Iran, Etiopia, Kirgisistan og Vanuatu.
Andre steder blir han aldri ferdig med.
– India og Kina føles nye hver eneste gang.
Jørn i Nord-Korea. Foto: Privat
Couchsurfing har vært en viktig del av livet på veien.
Jørn har bodd hos 218 mennesker i 95 land.
– Det har gitt meg vennskap jeg ellers aldri ville fått.
Men så, i mars 2022, stoppet alt.
Jørn ble alvorlig skadet i en bilulykke i Iran.
Dette krasjet kunne kostet Jørn livet. Foto: Privat
I sommer fikk han beskjed om at han trenger ny hofte.
Nå er han i Norge og venter på operasjon i mars.
– Jeg er på farten igjen kort tid etter operasjonen.
Nye mennesker skal møtes. Nye steder å bo.
Og etter lang tid på veien skjer det samme hver gang.
– Da blir det godt å komme hjem igjen.
English (US)