Sylvi Listhaug gir regjeringen ny diagnose: norskesyken

Frp-lederen mener norske velferdstjenester ikke står i stil med den høye offentlige pengebruken. – Vi er bedre enn absolutt alle andre land, kontrer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Frp-leder Sylvi Listhaug går hardt ut mot den norske pengebruken. Her med landbruksminister Geir Pollestad i Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Begrepet hollandsk syke er noe det med jevne mellomrom advares mot i Norge.

Da Nederland på 60-tallet fikk store gassinntekter, fyrte det opp en høy offentlig pengebruk. Annen industri ble bygget ned, og da gassinntektene sank, førte det til kraftige innstramminger og høy arbeidsledighet.

Frp-leder Listhaug advarer mot det hun mener er en lokal mutasjon av sykdommen. Hun kaller det «norskesyken».

– Vi har en veldig høy offentlig pengebruk samtidig som vi har et veldig høyt skattenivå. Men det vi får igjen, står ikke i stil til pengebruken, sier Listhaug.

OECD bekymret

En rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i sommer er noe av det som får henne til å stille diagnosen.

Den er bekymret for den norske pengebruken og viser til at skattetrykket i Norge er høyt til tross for høye oljeinntekter.

OECD advarer mot hva som kan skje når oljeinntektene faller samtidig som vi blir stadig flere eldre.

Mener vi bør få mer for pengene

Og mens OECD mener Norge tross alt får velferdstjenester av høy kvalitet ut av pengebruken, mener Sylvi Listhaug vi burde kunne forvente mye mer.

Hun viser til at vi ligger over gjennomsnittet på pengebruk pr. elev, men at norske elever likevel scorer dårlig på ferdighetstester som Pisa. Og at helsekøene har vokst under Støre-regjeringen, tross høy pengebruk.

Hun sier en heller ikke er garantert god helsehjelp om en er så uheldig å få feil type sykdom, som en sjelden diagnose eller sjelden krefttype.

– Det går så langt at noen starter innsamlingsaksjoner for å få råd til den beste behandlingen. Det er en farlig utvikling. Vi mener godkjenning av nye medisiner tar altfor lang tid i Norge, og det viser statistikken også, mener hun.

– Du vil bruke mindre penger, men samtidig bruke mer på nye medisiner. Er det ikke paradoksalt?

– At folk ikke klarer å stå i jobb, koster også. Det er ikke med i regnestykket i dag, argumenterer hun.

Samtidig sier hun at Frp ikke nødvendigvis vil bruke mye mindre penger totalt, men mener kjernen i velferdsmodellen må prioriteres.

Hun mener det også er mye å hente på kutt i bistandsprosjekter, innvandring, klimapolitikk og ikke minst byråkratiet.

– Hvem vil savne fylkeskommunen? Sannsynligvis svært få, mener Listhaug.

– Både offentlig pengebruk og byråkratiet vokste også da dere var i regjering. Hvorfor kuttet dere ikke mer om dette var så viktig for dere?

– Vi gjorde en del. Vi innførte avbyråkratiseringskuttetavbyråkratiseringskuttetAvbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført av Erna Solbergs regjering fra og med budsjettåret 2015 for å sikre mer effektiv drift i statlige virksomheter. Det innebar et kutt på overføringer til statlige virksomheter på mellom 0.5 og 0,7 prosent årlig. , nettopp for at en skulle kutte i administrasjonen. Men det ble jo flere sykepleiere, leger og politifolk, sier Listhaug.

Hun vil også bruke det private næringslivet i helsevesen, eldreomsorg og barnehager.

– I stedet for et offentlig tjenestemonopol kan vi drive mer effektivt og få mer ut av pengene, mener Listhaug, som synes det meste går i feil vei etter tre år med dagens regjering.

– Produktiviteten går ned, ni av ti nye jobber kommer i det offentlige, og det er lav jobbskaping. Pengene brukes feil, og regjeringens uforutsigbare næringspolitikk hemmer verdiskapingen, sier hun.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er sterkt uenig i Listhaugs karakteristikk. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB

– Bedre enn alle andre land

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) rister på hodet av Listhaugs diagnose.

– Det er kjempefint at vi lever lenger og blir flere eldre. Men da må de også ha pensjon og velferd, sier han.

Han sier folk i Norge har en kjøpekraft som er på et helt annet nivå enn for eksempel svensker og finner.

– Også fremover ligger det an til mer kjøpekraft for folk, ikke mindre, sier han og viser til perspektivmeldingen.

– Vi vil også ha en politikk der vi kan utvikle alle deler av landet. Listhaug får kalle det norskesyken om hun vil, men det er bedre enn absolutt alle andre land i verden, sier han.