Sykkeltrafikken har økt med over 60 prosent. Nå vil byråden vurdere å fjerne flere lyskryss.

Oslo-borgerne blir stadig grønnere i reisevanene sine. Det fører til en spesiell frustrasjon blant syklistene.

Det er stadig flere «grønne» reisende i Oslo. Grønn defineres i denne sammenhengen ikke som en blanding av blå og gul, men de reisende som benytter seg av kollektiv transport, sykkel eller tar bena fatt. Foto: Stein J. Bjørge

En mandag morgen i oktober stilte Aftenposten seg opp ved lyskrysset øverst i Akersgata. Bare tre av 20 syklister stoppet for rødt lys. Det skal bøtelegges med 1900 kroner.

Men hvilket formål tjener egentlig dette lyskrysset? Det spurte en helårssyklist fra Grünerløkka om i et debattinnlegg. Han mente Oslo har mange unødvendige lyskryss.

Nå får han støtte fra byråden, som vil vurdere å fjerne flere lyskryss. Men fotgjengerne er fortsatt på toppen av hierarkiet.

64 prosent mer sykkeltrafikk

For det er færre biler i Oslo sentrum. De siste årene har Oslos befolkning endret transportvaner og velger i større grad «grønne»«grønne»Sykkel, gange eller kollektivtransport. reiser.

Siden 2014 har sykkeltrafikken økt med 64 prosent, ifølge kommunens egne sykkeltall.

I Oslos klimastrategi mot 2023 ble det vedtatt at gange, sykkel og kollektivtrafikk skal være førstevalgene for reisende. I tillegg er målet at biltrafikken i Oslo skal ned med en tredjedel innen 2030 sammenlignet med 2015.

I fjor ledet Oslo til og med «grønn transport»-kappløpet over sykkelhovedstaden København. 73 prosent av Oslos befolkning oppga at de brukte en «grønn» reisemåte i 2024: 39 prosent av reisende brukte bena, mens 7 prosent brukte sykkelen.

Syklister, med og uten hjelm, er et vanlig syn i Oslos gater. Foto: Stein J. Bjørge

– Oslo er en skikkelig fotgjengerby

Marit Vea (V) er byråd for miljø og samferdsel i Oslo og er dermed ansvarlig for både syklister, fotgjengere og kollektivtransport.

– Dersom trafikantgruppene settes opp mot hverandre, hvilken av trafikantgruppenes behov kommer først?

– Oslo er en skikkelig fotgjengerby, og både med tanke på folkehelse, byliv og miljø er det noe vi skal være veldig glad for. Derfor troner forgjengeren øverst i prioriteringshierarkiet vårt når vi planlegger og utvikler byen, skriver Vea i en e-post.

Vea understreker at det også er mulig å legge til rette for syklister samtidig, og at de alltid prøver å kombinere nye sykkelveier med utvidelse av fortau og bedre skiller mellom syklister og gående.

Marit Vea omtaler seg selv som helårssyklist. Her i desember 2023. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Nøkkelen til et lykkelig samliv mellom de to trafikantgruppene ligger ifølge Vea for syklistene å senke farten og tilpasse seg de gående.

– Vurderes det å avvikle flere kryss til glede for syklistene?

– Som helårssyklist forstår jeg frustrasjonen og er langt på vei enig. Noen steder er lysregulering nødvendig, blant annet for å slippe buss og trikk frem, men andre steder bør vi kanskje teste mindre lysregulering.

Lyskryss demonteres

Byrådet har allerede søkt om godkjenning fra Vegdirektoratet for å fjerne lyskryss flere steder.

– Det er noe vi vil vurdere å gjøre mer av.

For at et anlegg skal monteres eller demonteres, må visse krav fra Statens vegvesen oppfylles. Bymiljøetaten i Oslo kommune forholder seg til disse.

• Hvis et gangfelt skal vurderes som nødvendig, bør det være over 5000 biler i døgnet på den gitte veien. Det bør også være minst 10–20 gående i makstimenmakstimenDen travleste timen på dagen.
• For kryss er det én hovedregel: Det bør være minst 500 kjøretøyer i hovedveien, mens det bør være minst 100 kjøretøyer i den veien som krysser hovedveien. Begge tallene gjelder for makstimen.

I lyskryss er det trafikken i de største konfliktene som er viktig, ikke nødvendigvis den totale trafikken i hver av veiene i krysset, opplyser Statens vegvesen.

– Anleggene i sentrum demonteres fordi trafikken har endret seg veldig. Det er lite trafikk og ikke kollektiv i de kryssene vi har demontert, skriver pressekontakt, Hanne Sofie Fremstad, i en e-post.