Sykepleierkrisen: Natalie hoppet av etter syv måneder

1 day ago 4



Kortversjonen

  • Nyutdannet sykepleier Natalie Bergan Kjæraas (23) sluttet etter syv måneder på grunn av lav bemanning og høy arbeidsbelastning.
  • Fagforeningsleder Steffen Handal slår alarm om en økende krise i helsesektoren.
  • Handal krever bedre bemanning og skroting av Ventetidsløftet.
  • Kjæraas håper å vende tilbake til yrket om arbeidsforholdene bedres.

Natalie Bergan Kjæraas (23) gledet seg enormt til å bli sykepleier. Det varte ikke lenge. Nå jobber hun i en butikk.

– Jeg skulle så gjerne fortsette som sykepleier og jeg håper inderlig at det skjer igjen, men erfaringene mine hittil tilsier ikke det, sier hun.

Bergan Kjæraas er en nyutdannet sykepleier som sluttet etter syv måneder i yrket.

– Jeg visste at jeg ville bli sykepleier allerede fra jeg var 16 år. Jeg gikk helse- og oppvekst på videregående. Så tok jeg sykepleierutdanningen, hvor jeg jobbet ved siden av i hjemmetjenesten. Jeg begynte å jobbe, først i hjemmetjenesten, så på Ullevål.

– Med et så brennende ungt hjerte for yrket du ville bli i; du må forklare hvorfor du hoppet av etter under ett år?

– Det var ikke nok folk. Man tar på seg veldig mange arbeidsoppgaver, altfor mange. Man kunne alltid ønske at man kunne strekke seg enda lenger. Men så opplever du at du ikke strekker til. Du får ikke gjort det du mener du burde fått tid til å gjøre.

 Bjørn Haugan / VGPleier og pamp: Natalie Bergan Kjæraas er sykepleierutdannet. Steffen Handal er sjef for Unio, som blant annet organiserer sykepleiere. Foto: Bjørn Haugan / VG

– Konstant dårlig samvittighet

Hun sukker og legger til.

– Du rekker veldig ofte ikke å sette deg ned for å slå av en prat med alle de vi er innom i løpet av en dag. Mange er veldig ensomme, spesielt de som bor alene. Selv om de så gjerne vil prate litt, så må du bare beklage og si at du må dra videre fordi det er andre som venter på meg. Det gir konstant dårlig samvittighet.

– Så er det en tøff jobb, med sykdom og dødsfall og fysisk tøff jobb, fordi vi ofte må løfte beboerne, legger hun til.

Hun sier hun har omtrent samme erfaring fra sykehuset.

– Det er lav bemanning, manglende ressurser og alltid dårlig tid.

23-åringen kom til at hun måtte sette seg ned og ta et valg.

– Er det dette jeg vil gjøre resten av arbeidslivet, spurte jeg meg selv.

– Jeg kom til at jeg måtte innrømme at svaret er nei.

– Da bør alarmen gå

Han ved siden av henne på benken, er leder Steffen Handal i Unio, hvor de fleste sykepleierne i Norge er medlemmer.

– Når unge mennesker som Natalie, som virkelig ønsker å være sykepleier, hopper av, da bør alarmen gå. Da er noe riv ruskende galt:

– Det er krise i helsesektoren og den kommer til å bli verre, fordi det blir mange flere eldre fremover, som vil ha behov for hjelp og pleie. Vi må sørge for at Natalie og hennes kollegaer får nok kollegaer rundt seg.

 Bjørn Haugan / VGFoto: Bjørn Haugan / VG

– Springer beina av seg

Han sier at Norges største problem er mangel på arbeidskraft fremover.

– Vi klarer ikke å bemanne tjenester Norge er helt avhengige av, innen helse- og omsorgssektoren. De må bemannes godt nok. Det skjer ikke i dag, og bidrar til at Natalie og mange andre slutter. Det skjer i en tid hvor det er behov for flere sykepleiere, ikke færre.

– Da kan vi ikke ha valgflesk og urealistisk politikk som Ventetidsløftet.

– Hvorfor er Ventetidsløftet mislykket?

– Våre folk springer beina av seg i dag. Alle vil ha ned ventetidene, men det hjelper ikke på bemanningen at Vestre lover at ventetiden skal bli kortere. Det våre medlemmer opplever som konsekvens, er at de må løpe enda fortere. Det er fullstendig feil medisin og bidra til at flere vil forlate jobbene sine.

Lenger nede i saken blir han motsagt av forbundsleder Lill Sverresdatter i Norsk Sykepleierforbund, som er et forbund i Handals Unio.

 Bjørn Haugan / VGFoto: Bjørn Haugan / VG

– Ventetidsløftet bør skrotes

– Det andre problemet er at det kan flytter arbeidskraft, ikke ut ifra det medisinske behovet, men hvor det politiske ønsket er: Dersom Helseforetakene flytter folk til der de kan ta ned ventelistene, i stedet for der det er medisinske behov, vil det være svært uheldig.

Handal sier det mangler 4300 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Og at det må utdannes 18.000 nye sykepleiere innen 2030 og 30.000 innen 2040.

Han har ett budskap til Ap:

– Ventetidsløftet bør skrotes. Alle vil ha ned ventetidene, men det kan bare gjøres ved å ha god nok bemanning. Ventetidsløftet bidrar til at folk må løpe enda mer. Det kan godt hende det bidrar til at helseministeren kan skryte av at ventetiden går ned, med det vil bare være på kort sikt.

Han legger til:

– Og det er en politikk som gjør at flere vil slutte, helt det motsatte av det vi trenger. Vi trenger at flere har lyst til å bli sykepleiere. Det som skjer nå bidrar ikke til det, snarere tvert om.

Handal sier at krisen kan bli større.

– Med veksten i antallet eldre i årene fremover, så må det rekrutteres veldig mange flere sykepleiere. Med dagens politikk, kommer ikke det til å gå. Det er en krise for landet.

Vi spør Natalie som må til for at hun skal komme tilbake til sykepleieryrket.

 Bjørn Haugan / VGFoto: Bjørn Haugan / VG

– De må bruke mer penger til å øke grunnlønn, for å få flere til å velge yrket vårt. Men før det må de øke grunnbemanningen, slik at arbeidsbelastningen blir mindre. Du må ha tid til å gjøre en jobb. I dag opplever jeg at vi bare kjører fra hjem til hjem, med evig dårlig samvittighet overfor ensomme mennesker som du får brukt for kort tid på.

Hun ser på oss.

Og sier:

– Det er ingenting jeg mer ønsker enn å komme tilbake til sykepleieryrket. Men da må det bli mye mer attraktivt.

Vestre vil lytte

Helse- og omsorgsminister Vestre ønsker å treffe Natalie.

– Jeg tar utfordringene til Natalie på høyeste alvor og vil gjerne invitere henne til departementet for å høre det direkte fra henne. Gode tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere er helt avgjørende for å sikre vår felles helsetjeneste for fremtiden og her må vi alltid ta oss tid til å lytte til de som har skoene på.

 Gisle Oddstad / VGVestre Foto: Gisle Oddstad / VG

Han sier at Ventetidsløftet er et partnerskap hvor Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de fire regionale helseforetakene og regjeringen jobber sammen for å få ned ventetidene i helsetjenesten.

– For å få til dette jobber vi med tiltak som å fjerne tidstyver og sikre bedre oppgavedeling; så sykepleiere og andre fagfolk kan bruke tiden sin på pasientene. Ekstra poliklinikk på kveld og helger er kortsiktige tiltak, som gjennomføres i tillegg nå i en periode for å ta unna det ekstraordinære etterslepet etter pandemien. Det skal være hundre prosent basert på frivillighet.

Uenig med sjefen

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er en del av partnerskapet til Ventetidsløftet.

Sykepleierforbundet er et av forbundene i hovedsammenslutningen Unio, som Handal leder.

 Helge Mikalsen / VGLill Sverresdatter Foto: Helge Mikalsen / VG

De støtter ikke sjefen, Handal, som altså ber politikerne skrote Ventetidsløftet.

– Her kan det se ut som om Handal ikke er helt oppdatert. NSF er partner i Ventetidsløftet, ikke Unio. NSF er fornøyd med partnerskapet, har bidratt sammen med flere Unio-forbund og støtter intensjonene i løftet. Det er likevel problemer med gjennomføring og involvering i tjenestene. Der har direktørene en jobb å gjøre. Partnerskapet får verdi når det fungerer ute i tjenestene, sier hun.

Read Entire Article