– Vi går veldig mye for å finne utstyr, for vi har nesten ikke lagerplass.
Operasjonssykepleier Irene Eie ler litt når hun skal beskrive hvordan overgangen til nytt sykehus i Stavanger har vært.
– Det er uoversiktlig. Når du må skynde deg og få tak i utstyret i en fart, så klarer du nesten ikke å se. I tillegg er ikke utstyret samlet. Det er verre enn noen gang.
I dette lagerrommet er det stappet inn så mye utstyr som mulig. Men det er ikke lett å finne frem til riktig utstyr.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKSykefraværet blant operasjonssykepleierne har økt kraftig etter at Stavanger universitetssjukehus, SUS, tok i bruk det nye sykehuset i november.
Tall for desember og januar viser at sykefraværet var på nesten 19 prosent, mot vanligvis rundt 10 prosent.
Det har gjort at antall overtidstimer har gått opp sammenlignet med fjoråret, og antall planlagte operasjoner har gått ned.
Frustrerte ansatte
– Det er enkelte avdelinger som står i svært krevende vakter, enten det er på dag, kveld eller natt. De kjenner på kroppen at dette bærer feil av sted, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på SUS, Tone Wang-Nilsen.
Hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på klinikk A på Stavanger universitetssjukehus Tone Wang-Nilsen.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKNytt sykehus skulle bety bedre arbeidsflyt og mer effektiv drift. Tallene så langt viser noe annet:
- 40 færre planlagte operasjoner i uken
- Rundt 1500 overtidstimer så langt i år for operasjonssykepleierne
- Sykefraværet blant operasjonssykepleierne økte til nesten 19 prosent i desember og første del av januar
– Vi mener at bemanningen ikke er realistisk. Vi er mildt sagt frustrerte, og redd vi skal miste gode ansatte, sier Wang-Nilsen.
På det nye sykehuset fikk intensiven enerom. Det har vist seg å kreve langt mer bemanning enn det var lagt opp til. Det blir hentet fra operasjonsteamene.
– Når vi ikke er flere operasjonssykepleiere enn vi er, så må vi stoppe og stryke pasienter. Det er veldig synd. Jeg føler for alle pasientene som må utsettes, sier Eie.
Ledelsen beklager
Overgangen til nytt sykehus i Stavanger har ikke gått slik hverken operasjonssykepleieren eller klinikksjefen hadde håpet på.
– Jeg føler et sterkt behov for å beklage overfor befolkningen. At vi ikke klarer å operere så mange som vi har planlagt for, fører naturligvis til noe lenger ventetid, sier klinikksjef Geir Lende.
Det nye sykehuset i Stavanger ble tatt i bruk 16. november 2025.
Foto: Ole Andreas Bø / NRKPå det nye sykehuset er det kapasitet til 175–200 operasjoner i uken med maksimal drift. Nå er kapasiteten redusert med om lag 20 prosent.
– Vi har ikke fått øvd og trent og rydda så godt på forhånd som vi hadde tenkt. Det var en del forsinkelser på utstyr og sånt inne på operasjonsavdelingen som gjorde at vi i praksis ikke fikk kommet skikkelig i gang før den dagen vi flyttet.
Klinikksjef Geir Lende på Stavanger Universitetssjukehus.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK– Kom dette overraskende på dere?
– Vi så vel for oss at det ville bli noen utfordringer. Men vi hadde nok trodd at vi skulle kommet oss inn i arealene og fått trent mer enn det vi fikk anledning til. Nå må både trening og rydding skje parallelt med at vi skal drive maksimalt.
Det er 16 operasjonsstuer på det nye sykehuset på Ullandhaug i Stavanger.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKØyeblikkelig hjelp blir prioritert. Lende forsikrer at de har kapasitet til å ta akutte operasjoner. Pasientsikkerheten er også ivaretatt ifølge Lende.
– Alt som angår øyeblikkelig hjelp og fare for liv og helse, har aldri vært utfordret rundt dette.
Økonomisk krise
Stavanger universitetssjukehus står i en økonomisk krise. Før jul varslet ledelsen at de var 200 millioner kroner bak budsjettet for 2025.
Nytt sykehus betyr også milliardgjeld som skal betales tilbake til staten. Bare i år er det rundt 700 millioner kroner i renter og avdrag.
I tillegg må de drive sykehus på to steder, for det er bare halvparten av det nye sykehuset som er bygd ferdig. Byggetrinn 2 er det ingen som vet når kan bygges ferdig.
Utfordringene sykehuset har med økonomien, må håndteres med de pengene de får fra staten, er beskjeden fra helseminister Jan Christian Vestre.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK– Det er klart når en skal investere 12,5 milliarder kroner i et av verdens mest moderne og avanserte sykehus, så må en sørge for å ha økonomien i balanse. Det er det styret og administrasjonen nå har et ansvar for, sier Vestre.
Dermed har sykehuset innført streng ansettelseskontroll, og skal se på hvilke behandlingstilbud de kan kutte ut, eller kutte ned på.
Men færre operasjoner betyr også færre inntekter, for sykehusene får betalt stykkpris for hver behandling de utfører.
Operasjonsstuene har moderne og avansert utstyr.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKOperasjoner er blant de behandlingene sykehusene tjener mest penger på.
– De kirurgiske prosedyrene og operasjonene, er jo de tingene som vi gjerne tjener mest på. Og dermed smerter det også økonomisk, det er ikke til å komme forbi.
Publisert 04.02.2026, kl. 05.27















English (US)