Svart senker natten seg

1 week ago 13

Det sier mye om krisen – ja, vi klasker til med det fryktede k-ordet – i Arbeiderpartiet, når 18.9 prosent på VGs måling trolig føles som en slags opptur.

Sammenlignet med katastrofescenarioene fra konkurrentenes galluper i det siste – 14,2 lusne prosenter på Vårt Land og Dagbladets måling! –⁠ er dette som en sukkerglasert kalendergave til den mytteritruede Ap-lederen.

Skulle man kanskje tro.

Men det er å lure seg selv. VGs og Respons partibarometer for desember er utvilsomt enda mer bedrøvelig lesning for Ap. En oppslutning på snaue 19 prosent er for regjeringens seniorpartner som en julekveld uten pakker for en forventningsfull barneflokk.

Partiet står bom fast godt under 20-tallet, mens erke-nemesis Frp fyker av gårde, også med velgere direkte fra Ap. Ikke engang Høyres klisterføre i desemberløypene vil føre til en viss julefred i Ap-stuene.

Nei, i Ap råder juleufreden.

For på nyåret brygger det opp til videre dyst. Selv om første fase i opprøret mot Støre ikke rokket tilstrekkelig ved statsministerens og partilederens autoritet, er det ingenting som tyder på opprørerne har tenkte å legge felleskiene på hyllen.

I stedet vil nye feller bli forsøkt satt opp for Støre – som får hovedansvaret for de begredelige gallupene, de «umulige» comebackene, og for den generelt mugne stemningen.

Heller ikke regjeringspartner Senterpartiet velsignes med akutt julestemning av denne målingen. Partiet har rast så å si måned for måned etter det sterke valgresultatet i 2021, og lekker velgere både hit og dit, og aller mest til Sylvi Listhaug og Frp.

Kun drøye 30 prosent av de som sist stemte Sp, vil gjøre det nå, viser de mytiske bakgrunnstallene.

Som den solide bonden partileder Vedum er, har han nok for lengst både vasket gulvet og båret inn ved hjemme på gården på Hedmarken. Men utover i landet han er så glad i, vender selve Folket Vedum ryggen.

Selv ikke pene overføringer til kjernetroppene i distriktene eller gjenoppstandelsen i deler av fylkes-Norge har gitt positive utslag på Sp-barometeret.

Støre/Vedum-regjeringen får på denne målingen bare marginalt flere mandater enn det den skrinne og ofte latterliggjorte Bondevik 1-regjeringen hadde bak seg i Stortinget.

Nei, det går seg ikke akkurat til.

På høyresiden, derimot, er det langt mer futt i juleølet. Ikke minst hos Listhaugs blide flokk, der fremgangen fortsetter som en nyttårsrakett av den kraftige sorten.

Frp har stabilisert seg som landets største parti, ikke minst fordi de er svært populære blant oss menn; og det gjelder både ynglingene og gubbene. Frp har dessuten svært lojale velgere – hele 90 prosent av de som sist stemte på partiet ville gjort det samme i dag.

Men også blant de borgerlige er det en viss ufred.

For stadig færre vil gi sin stemme til Erna Solberg og hennes små hjelpere. Høyre er på denne målingen faktisk bitte litt mindre enn i valget i 2021, da Solberg mistet makten etter åtte år på statsministerpost.

Partiet har falt gjennom hele året, og er nå bare marginalt større enn regjeringssjef Støres uregjerlige hjord.

Erna-stjerna er ikke lenger den blankeste av dem alle.

Det sprettes med andre ord ingen adventssjampis på Høyres hus i disse dager, og Kvirinius er ikke lenger landshøvding i Syria (uten at noen sørger over akkurat det).

Men aller mørkest er det utvilsomt i Ap-stallen. Verken gull, røkelse eller myrra er i vente. Ingen frelser i krybben, heller, selv ikke Tonje Brenna.

Støre får sette sin lit til den kommende solsnu og at et besynderlig oppsving i antallet likes og tomler opp i sosiale medier er et tegn på at den tyngste tiden er over.

Og at Frps fremganger viser seg å være som julegaver ingen egentlig har særlig bruk for. Ja, kan den store byttedagen i mellomjulen bli det vendepunktet som Støre hårdnakket har varslet skal komme?

Denne aviskommentatoren, som etter altfor mange jule-metaforer neppe får sitt gratiale denne gangen heller, tillater seg å tvile på det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article