Svarer på kritikk: «Superskrekk» kan være et verktøy for å teste grenser

NRKs program «Superskrekk» har aldersgrense ni år. Det betyr ikke at den er egnet for alle barn over ni år, påpekte anonym mor. Her får hun svar. Foto: NRK

Svarer på kritikk av NRK Supers «Superskrekk».

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 28. oktober skriver en anonym mor at hennes barn er blitt skremt av å se programmet «Superskrekk» på skolen. Hun spør blant annet om hvilket ansvar NRK tar for å sette passende aldersgrenser samt utforme pedagogisk innhold.

NRK Super tar ansvar for å sette riktige aldersgrenser på vårt innhold. Vi forholder oss til Medietilsynets retningslinjer om skadelighet. Medietilsynets retningslinjer for 9+, som «Superskrekk» er merket med, sier blant annet at innhold for denne målgruppen kan ha «enkeltscener med mørk og utrygg stemning kombinert med skildringer av noe skremmende skikkelser og/eller faretruende situasjoner».

Skremmeeffektene i «Superskrekk» er avstemt med hva de over ni år vanligvis tåler å se. Vi anbefaler foreldre å sette seg inn i Medietilsynets kategorier og informere andre voksenpersoner hvis ditt barn ikke passer til kategoriseringen.

Den anonyme moren lurer også på om vi tenker på pedagogikk når vi utformer innholdet fra NRK.

Når det gjelder «Superskrekk», vil vi underholde. Men vi har også ønsket å gi barn verktøy til å mestre livet, noe som er del av NRK Supers visjon.

Vi vet at mange barn, også under ni år, oppsøker innhold for å bli skremt. Særlig rundt halloween, hvor mange strømmetjenester løfter sjangrene skrekk og grøss høyt.

Vi har innsikt som viser at mange barn ser innhold som ikke er ment for dem, nettopp for å bli skremt og teste seg selv og hverandre. Med «Superskrekk» ønsket vi å lage en serie som er et tilbud til dem som vil teste grensene, men som samtidig er innenfor Medietilsynets 9+-merking.

At NRK Super har produsert innhold, betyr ikke at det passer for alle barn i Norge. Her er det ulike interesser, og vi erkjenner at barn er ulike. Noe som er skummelt for én, kan andre trekke på skuldrene av. Her kjenner alle sitt barn best.